Klager inngikk den 27.4.99 avtale om kjøp av en 1985-modell Ford Scorpio 2,0i GL med reg.nr. UE65560. Kilometerstanden var i kontrakten oppgitt til 119.000. Kjøpesummen på kr 52.000,- ble delvis oppgjort ved innbytte av klagers gamle bil. Resterende del antas å være betalt kontant. Den 15.6.99 ble avtale inngått om kjøp av en 1989-modell Ford Sierra 2,0 CL med reg.nr. UE73840 til en pris av kr 70.000,-. UE65560 ble tatt i innbytte, og det ble ved oppgjøret gjort fradrag med kr 30.000,- for innbyttebilen.
Klager forklarer at det ved kjøpet av den første bilen, til tross for forespørsel, manglet både servicerapport, tilstandsrapport og EU-godkjenning. Han ba derfor om å få utlevert servicehistorikken fra serviceavdelingen, og han mottok materialet den 27.5.99. Det viste seg da at det var avlest en kilometerstand på 183.529 den 18.3.93, og at denne deretter hadde øket jevnt til 208.400 den 11.6.96. Bilen syntes således å ha gått vesentlig lenger enn det som fremgikk av kilometertelleren og i kontrakten. Klager forklarer at han ikke ville kjøpt bilen dersom han hadde fått opplyst den høyere kilometerstanden.
Klager finner ikke å kunne godta innklagdes anførsel om at dette skyldes en punchefeil. Han anfører at dette i så fall kunne vært ordnet opp i langt tidligere, og finner det også merkelig at samme punchefeil skulle være gjentatt så mange ganger. Ifølge klager tilsa også bilens utseende at den hadde gått atskillig lenger enn kilometertelleren viste. Klager anfører dessuten at innklagde skal ha hatt spørsmålet om kilometerstanden på bilen oppe til behandling tidligere. Ifølge klager fremskaffet innklagde arbeidsrapportene til bilen først fire og en halv måned etter kjøpet.
Klager forklarer at han ønsket å levere bilen tilbake og få igjen sin gamle bil, men at dette ble avslått. Ifølge klager kunne innklagde ikke legge frem bevis for at den høyere kilometerstand var uriktig. Klager fant at han ikke kunne ta sjansen på å benytte bilen til sin forestående ferie, slik at han så seg nødt til å skaffe seg en annen bil. Videre forklarer han at andre bilforhandlere ikke ville ta bilen i innbytte. Klager forklarer at han på grunn av tidsnød måtte godta innklagdes tilbud vedrørende bil nr. 2, men at han gjorde oppmerksom på at han ville gå videre med saken etter ferien.
Klager viser til at han ved kjøp nr. 2 kun fikk kr 30.000,- i innbytte for den første bilen, og mener det burde vært tatt hensyn til kjøp nr. 1 ved handelen. Det påpekes at innbyttet var en følge av feilaktige opplysninger fra innklagdes side, og klager finner det urimelig at tap som følge av dette skal belastes ham. Klager viser dessuten til at innbytteprisen ble satt svært lavt, tatt i betraktning at han betalte kr 52.000,- for bilen bare noen uker tidligere.
Videre avviser klager at det skulle være hans oppgave å kontakte tidligere eier, slik som foreslått av innklagde ved innleveringen av bil nr. 1, ettersom det er innklagde han har forhandlet med. For øvrig opplyser klager at han har forsøkt å kontakte tidligere eier uten å lykkes.
Klager viser dessuten til at bilen sto hos innklagde i ett år og 7 måneder før han kjøpte den. For øvrig påpeker klager at han ved kjøpet ikke ble informert om at det i 1996 ble foretatt opprettingsarbeid på bilen, og at skaden ble dekket av forsikringsselskap. Klager forklarer at bilen ved overtakelsen trakk til venstre, og at dette til tross for utbedringsforsøk fra innklagdes side ikke ble helt i orden. Klager antar at denne feilen kan være en følge av tidligere skade.
Når det gjelder kjøp av bil nr. 2, viser klager til at denne er benevnt som en 1989-modell. Imidlertid har det under sakens gang vist seg at bilen er produsert i 1988, første gang registrert i 1989. Klager forklarer at han som følge av dette har hatt tap på bilen ved at bilforhandlere ikke vil ta bilen i innbytte som 1989-modell. Han skal ha fått opplyst at kjøpesummen for en 1988-modell ville ligge minst kr 10.000,- lavere enn for en 1989-modell. Når det gjelder innklagdes liste over årsmodeller, anfører klager at denne listen ikke har blitt fremlagt av andre bilforhandlere, og antar at innklagde opererer med andre lister enn i resten av bransjen. Ifølge klager foreligger det dessuten en del tekniske forhold ved bilen som tilsier at det er en 1988-modell.
På denne bakgrunn krever klager heving av kjøp nr. 1, samt erstatning med kr 10.000,- i forbindelse med kjøp nr. 2. I tillegg krever han renter.
Innklagde forklarer at årsaken til problemet ligger i en punchefeil, som har ført til at bilen i firmaets datasystem fikk forhøyet kilometerstanden med 100.000. Dette skal ha skjedd ved at det den 17.3.93 ble oppført 183.529 kilometer i stedet for den korrekte kjørelengden på 83.529, og at feilen senere har blitt liggende i systemet. Innklagde anfører at arbeidsordrene viser en jevn økning i kilometerstanden, og viser dessuten til sine manuelt utfylte arbeidsordre med tilhørende datafakturaer. Det fremgår her at det på fakturaene er fylt ut nøyaktig 100.000 høyere kilometerstand enn på arbeidsordrene. Videre viser innklagde til kontrakt med tidligere eier, der det fremgår at bilen ved salget til innklagde hadde en kilometerstand på 119.000. Innklagde opplyser at bilen ikke har vært registrert på andre i mellomtiden.
Innklagde forklarer at firmaet har gjort flere forsøk på å forklare klager at bilen ikke hadde gått lenger enn det som fremgikk av kilometertelleren, og at feilen lå i datasystemet, uten at dette førte frem. I tillegg skal innklagde ha oppfordret klager til å ta kontakt med tidligere eier dersom han ikke festet lit til innklagdes opplysninger.
Når det gjelder kjøp av bil nr. 2, forklarer innklagde at dette var et ordinært kjøp som ikke kan tillegges betydning i forhold til spørsmålet om kjørelengden på bil nr. 1. Innklagde avviser dessuten at bil nr. 2 var en 1988-modell. Det opplyses at bilen riktignok er produsert i oktober 1988. Ifølge innklagde er det imidlertid vanlig at bilfabrikkene begynner produksjon av neste års modell etter fabrikkens sommerferie, slik at bilen likevel er en 1989-modell. Innklagde har fremlagt et skjema som opplyses å være fra Bransjeforlagets «bruktbilutgave» nr. 19. Det fremgår av skjemaet at den aktuelle bilen er produsert i oktober 1988 og at dette vil være neste års modell. Innklagde påpeker at det også fremgår at biler produsert i august derimot kan være både årets og neste års modell. Ifølge innklagde er dette kjent i bransjen, og firmaet stiller seg derfor tvilende til at andre bilforhandlere ikke ville godta bilen som 1989-modell.
Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.
II. Sakens gang. Påstand.
Saken ble ved klage av 24.8.99 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Møre og Romsdal, som den 30.8.99 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 27.10.99, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 28.10. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 8.12.99.
Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 52.000,- i hevingsoppgjør vedrørende VE65560, samt kr 10.000,- i erstatning vedrørende VE73840. Det kreves renter.
Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte 20.9.00.
III. Utvalget ser slik på saken:
Innklagde har etter Utvalgets oppfatning gitt en overbevisende forklaring på uoverensstemmelsen mellom oppgitt kjørelengde og de tall som fremgår av bilens servicehistorie. Det er ikke grunnlag for å mene at oppgitt kjørelengde er feil. Utvalget kan heller ikke se at klageren hadde rett til å kreve kjøpet omgjort pga. den uklarhet om kjørelengden som forelå før innklagde forklarte den rette sammenhengen. Anførselen om tidligere kollisjonsskade er dårlig opplyst. Utvalget har heller ikke grunnlag for å mene at klageren kunne kreve omgjøring av kjøpet på dette grunnlag.
Utvalget kan heller ikke gi klageren medhold i klagen over lav innbyttepris på bilen ved kjøp av ny. Bilforhandlere fastsetter sine innbyttepriser ut fra en forutsetning om fortjeneste ved salg av bilen. For en bilkjøper som gjør opp en del av kjøpesummen ved innbytte av bil, er det for øvrig mellomlegget i penger som er av størst interesse, ikke verdsettelsen av innbyttebilen. Utvalget har ikke grunnlag for å vurdere om summen av innbyttebil og mellomlegg i penger utgjør en rimelig pris for den nye bilen.
Utvalget mener videre at det ikke er feil at bilen er oppgitt til 1989-modell.
Klageren kan etter dette ikke gis medhold i klagen.
IV. Konklusjon
Forbrukertvistutvalget fatter slikt
Vedtak:
Klagen tas ikke til følge.
Vedtaket er enstemmig.