Den 9.9.2010 kjøpte klager en Mazda RX7 1992-modell av innklagde. Kjøpesummen var kr 65 000,- og bilens kilometerstand var 77 900. Bilen var bruktimportert fra Japan i 2006 av Japan Auto, og var ikke registrert i Norge. I kjøpekontrakten, som for øvrig er fremlagt i saken, fremgikk det at bilen ble solgt uten garanti, og at innklagde heller ikke kunne garantere for at bilen ville bli registrert på norske skilter. Innklagde bekreftet derimot i en egen skriftlig erklæring at kjøper ville få tilsendt TUV-papirer fra Tyskland så snart de var klare. Innklagde hadde kontakt med en person i Sverige som skulle ordne med disse papirene. Klager hadde forhåndsbetalt kr 5 000,- for at innklagde skulle skaffe til veie dokumentene, og de resterende kr 5 000,- ble innbetalt som en del av kjøpesummen for bilen. I sms-korrespondanse forut for kjøpet uttrykte klager skepsis til at papirene ikke var på plass, men innklagde beroliget klager med at de skulle skrive kontrakt.
Klager besiktiget bilen første gang den 24.7.2010 i forbindelse med at han var i Bergen på en konsert. Da det ikke var prøveskilt på bilen fikk ikke klager prøvekjørt den, men motoren ble startet. Innklagde opplyste at bilen ikke hadde vært benyttet siden 17.5.2010 og at den kun var kjørt ca 4 000 kilometer siden importen til Norge. Samme dag som kjøpet kom klager og en venn av han til Bergen og besiktiget og prøvekjørte bilen. Meningen var at klager skulle kjøre bilen tilbake til Bodø, og han hadde derfor bestilt prøveskilter for 3 dager. Innklagde anbefalte i stedet klager å frakte bilen med Hurtigruta siden den hadde stått så lenge i ro.
Ca 3 mil etter avreise fra Bergen fikk klager motorstopp og det kom opp feilmeldinger knyttet til ladefunksjonen på bilen. Klager fikk starthjelp og begynte å kjøre tilbake til Bergen igjen. Da stanset bilen på nytt og klager kontaktet NAF Veihjelp som fraktet den til Snap Drive i Bergen Sentrum. Bilbergingen kostet kr 1 900,-. Klager kontaktet innklagde og de hadde en dialog via sms. Innklagde mente først det kunne være en feil med batteriet, men dette viste seg å ikke stemme. Verkstedet avdekket at dynamoen var defekt og måtte skiftes. Innklagde tilbød seg da å enten refundere klager kr 5 000,- eller å få satt bilen inn på et dynamoverksted, betale kostnadene ved dette og i tillegg refundere klager kr 2 000,-. Klager ønsket imidlertid å heve kjøpet.
Klager la seg inn på Thon Hotels i Bergen og overnattet der til 10.9.2010. Han tok så flyet tilbake til Bodø, og lot bilen bli stående igjen hos Snap Drive. Den 24.9.2010 dro han tilbake til Bergen, og fikk bilen utbedret hos Autoklinikk i Alversund. Reparasjonen kostet kr 7 500,-, og klager betalte også for prøveskilter ved bruk av bilen i Bergen. Bilen ble så fraktet med til Bodø med Norlines Bergen AS, noe som kostet kr 6 500,-.
Klager purret gjentatte ganger på TUV-papirene, og innklagde svarte at han ikke hadde mottatt disse fra vedkommende i Sverige ennå. I sms den 6.10.2010 bekreftet innklagde at papirene var sendt fra Sverige, og klager mottok disse noe tid senere. Den 15.2.2011 ble bilen fremvist hos Statens vegvesen v/Bodø Trafikkstasjon, men godkjenning av kjøretøyet ble avvist. Det viste seg at dokumentasjonen som klager hadde mottatt gjaldt en bil med et annet understellsnummer. Klagers bil hadde i følge Statens vegvesen ikke vært inne til kontroll i Tyskland og kunne ikke tillates registrert i Norge.
Den 22.11.2010 hadde for øvrig klager bilen inne til kontroll hos Auto Team AS i Bodø som avdekket en del slitasje på støtdempere, bremser, motor, for – og bakstilling og dekk.
Klager anfører at det foreligger vesentlige mangler ved bilen og at det er grunnlag for å heve kjøpet. Når det gjelder dynamoen mener klager at han ikke hadde noen mulighet til å forutsi at denne var defekt. At bilen hadde stått i ro over lang tid medfører ikke at ting går i stykker. Klager så heller ingen grunn til ikke å kjøre bilen tilbake til Bodø, siden innklagde opplyste at den kun hadde stått i ro og at det ikke var noen feil ved den. Da klager forsøkte å kontakte innklagde per telefon etter motorstoppen, fikk han ikke svar. Bilen ble derfor satt inn på verksted, og i og med at det var sent på kvelden så klager seg nødt til å overnatte på hotell. Dagen etter kom innklagde med to alternative tilbud til løsning som etter klagers oppfatning ikke var gode nok. Klager krever derfor dekket alle kostnader som er blitt påført han som følge av defekt dynamo. Dette inkluderer veihjelp, verkstedregning, frakt av bilen med Hurtigruta, hotellovernatting, flybillett hjem til Bodø og kostnader til prøveskilt.
Videre anfører klager at han ikke har fått tilsendt den dokumentasjonen som er nødvendig for at han skulle få registrert bilen i Norge. Dette var en klar forutsetning for at klager kjøpte bilen, og partene inngikk derfor en egen avtale om levering av TUV-papirer. Klager får således ikke benyttet bilen som forutsatt.
Innklagde avviser at det er grunnlag for heving. Klager ble opplyst om at bilen hadde stått mye i ro, og derfor anbefalt å sende bilen hjem med Hurtigruta i stedet for å kjøre den. Innklagde tilbød klager å få utbedret dynamoen, eller å frakte bilen til Bodø og utbedre den der på innklagdes regning, men dette takket han nei til. Klager ville kun heve kjøpet. Således må klager selv dekke de unødvendige kostnadene knyttet til frakt av bilen, ekstra flybillett, hotellopphold og prøveskilt. Innklagde kunne dessuten fått utført bytte av dynamo til en rimeligere pris da samboeren hans jobber på et delelager og har kontakter. For øvrig viser innklagde til at bilen er 18 år gammel og ble solgt uten garanti.
Vedrørende TUV-papirene er det ikke innklagde som har solgt disse til klager. Innklagde har kun videreformidlet dokumentene fra en han kjenner i Sverige som driver med registrering av japanske biler der. Klager betalte til sammen kr 10 000,- for fremskaffelse av disse papirene, og beløpet er blitt videresendt kontakten i Sverige. At dokumentene ikke er tilstrekkelige for å få godkjent bilen i Norge kan ikke innklagde ta noe ansvar for. Derfor tok han også forbehold om dette i kjøpkontrakten, og det er dessuten en kjent sak at det er vanskelig å få registrert japanske biler i Norge. Innklagde hevder også at klager ble gjort oppmerksom på at bilen ikke var blitt forevist til kontroll i Tyskland. Feil chassisnummer på dokumentet kan skyldes en skrivefeil eller lignende, og dette må være mulig å få sjekket opp, eventuelt fremskaffe de riktige dokumentene til bilen. Innklagde har vært i kontakt med biltilsynet i Bergen som skal ha bekreftet at det er mulig å få registrert bilen uten TUV-dokumenter, hvis bare omregistreringsavgiften var betalt og bilen ble forevist hos dem.
Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.
II. Sakens gang. Påstand.
Saken ble ved klage av 26.10.2010 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Bodø, som den 22.11.2010 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 22.2.2011, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 21.3 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 4.4.2011.
Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale han kr 65 000,- i hevingsoppgjør og kr 19 000,- i erstatning. Subsidiært krever klager at innklagde betaler han kr 20 000,- i prisavslag. I tillegg krever klager renter.
Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 10.05.2011.
III. Utvalget ser slik på saken:
Saken gjelder kjøp mellom private, og vurderes derfor etter kjøpsloven av 13. mai 1988 nr 27 (kjl), jf. lovens § 1.
Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende forbehold, kan innklagde likevel ha et mangelsansvar etter kjøpsloven § 19. Etter bestemmelsen foreligger det en mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om salgsgjenstanden, eller at tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummen og forholdene ellers. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. kjl. § 13 første ledd, jf. § 6 og § 7.
Utvalget behandler først spørsmålet knyttet til feilen med dynamoen. På bakgrunn av den svært korte tiden mellom kontraktssigneringen og motorstansen, må det anses sannsynliggjort at dynamoen var defekt allerede ved leveringen. Det er på det rene at klager ble informert om at bilen hadde stått i ro lenge og at innklagde ikke anbefalte å kjøre den hjem til Bodø. Utvalget kan allikevel ikke se at klager hadde grunnlag for å forvente at dynamoen skulle være defekt. Innklagdes anbefaling om ikke legge ut på en lang biltur, kan ikke vektlegges når bilen stanser allerede etter noen få mil. Selv om bilen var 18 år gammel hadde den en relativt beskjeden kjørelengde, og det var ikke påregnelig for klager at en så vidt vesentlig komponent skulle svikte umiddelbart etter kjøpet. Defekt dynamo utgjør således en mangel ved bilen.
Når det gjelder registrering av bilen hadde innklagde tatt forbehold om hvorvidt dette ville være mulig. Samtidig ble det imidlertid signert et eget tillegg til kjøpekontrakten der innklagde forplikter seg til å levere TUV-papirene fra Tyskland. Etter utvalgets oppfatning har innklagde således gitt klager en klar forventning om at de nødvendige dokumentene for registrering i Norge skulle bli skaffet til veie, og dette har hatt avgjørende betydning for bilkjøpet. Klager har også betalt innklagde kr 10 000,- ekstra for å motta disse papirene. Innklagdes anførsel om at det ikke er han som er selger av dokumentene, eller for øvrig ansvarlig for innholdet i dem, kan således ikke føre fram. Påstanden om at registrering kan skje uten TUV-papirer fremstår som udokumentert og kan heller ikke legges til grunn. I så fall ville avtalen om fremskaffelse av slik dokumentasjon, og betaling for dette, vært helt unødvendig. Utvalgets syn er at man ikke kan vurdere avtalen om kjøp av bilen løsrevet fra avtalen om fremskaffelse av TUV-papirene. Innklagdes ufullstendige levering av dokumentene, må således anses som en mangel ved bilen.
Utvalget bemerker at forholdene som ble avdekket ved kontrollen den 22.11.2010 i all hovedsak var utslag av normal slitasje og således ikke kan anses som mangler på en så gammel bil.
Heving av kjøpet krever at mangelen er vesentlig, jf. kjl. § 39. Klager får ikke benyttet seg av bilen da denne ikke lar seg registrere i Norge. Innklagde har ikke forsøkt å avhjelpe kontraktsbruddet ved å skaffe til veier nye dokumenter, til tross for at han hevder at dette burde være mulig. Det kan ikke pålegges klager et ansvar for selv å skulle innhente tilstrekkelige dokumentasjonen til at bilen kan registreres. Etter utvalgets syn er mangelen vesentlig og klager har rett til å heve kjøpet.
Virkningene av heving er at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort og at mottatte ytelser skal returneres, jf. kjl. § 64 første og andre ledd. På bakgrunn av innklagdes forklaring legges det til grunn at klager har betalt til sammen kr 70 000,- for bilen inkludert TUV-dokumentene. Klager har rett til å få hele beløpet refundert mot at bilen stilles til innklagdes disposisjon.
Klager krever erstatning for kostnadene han har hatt som følge av mangelen, jf. kjl. § 40. Utvalget anser at utgiftene klager har hatt til bilberging og skifte av dynamo er erstatningsberettiget. Selv om klager takket nei til innklagdes tilbud om utbedring, noe han i utgangspunktet var forpliktet til, jf kjl. § 36 første ledd, har ikke innklagde sannsynliggjort at han ville fått reparert bilen til en rimeligere pris enn kr 7 500,-. Erstatningsbeløpet bør allikevel hensynta den standardheving klager oppnår ved skifte til et helt ny dynamo på en 18 år gammel bil som har blitt kjørt ca 80 000 km. Etter en skjønnsmessig vurdering settes fradraget i erstatningen til kr 2 500,-, som utgjør ca 50 % av den nye dynamoens verdi. Klager skal også ha erstatning for utgiften til prøveskilt den 27.9.2010, da dette var nødvendig for å fraktet bilen fra kai i Bodø og hjem til klager.
Kjøper har en plikt til å gjennomføre rimelige tiltak for å begrense tapet, jf. kjl. § 70 første ledd. Etter utvalgets oppfatning ville det rimeligste handlingsalternativet i etterkant av motorstansen vært og frakte bilen ureparert med Hurtigruta til Bodø, og fått den undersøkt der. Da hadde klager spart utgiftene både til hotellovernatting og ekstra flybillett, samt prøveskilt til bruk i Bergen den 24.9.2010. Hadde klager kunne kjørt bilen hjem slik forutsetningen var, hadde det gått med omfattende forbruk av drivstoff og sannsynligvis utgifter til hotellovernatting. Allikevel må det legges til grunn at kostnaden ved frakt av bilen og personbillett for en person på Hurtigruta klart ville oversteget utgifter til reisekostnader med bil på strekningen Bergen-Bodø. Klager tilkjennes på denne bakgrunn ytterligere erstatning skjønnsmessig fastsatt til kr 3 000,-. Utgiftene til prøveskilt for perioden 9.-11.9.2010 hadde klager hatt selv om feilen med dynamoen ikke hadde oppstått, og tapet kan derfor ikke anses å ha årsakssammenheng med mangelen.
Totalt erstatningsbeløp blir etter dette kr 10 125,-.
Klageren har fremsatt krav om renter. Renter på kjøpesummen, i henhold til forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum, løper ifølge kjl. § 65 andre ledd, jf. § 71, fra den dagen innklagde mottok kjøpesummen og fram til betaling skjer. I henhold til kjøpekontrakten mottok innklagde betalingen den 9.9.2010 og renter regnes følgelig fra denne datoen. Renter på erstatningsbeløpet løper etter forsinkelsesrenteloven § 2 løper fra 30 dager etter at påkrav ble fremsatt. Første gang klager rettet skriftlig krav om erstatning var den 11.10.2010. Rente regnes følgelig fra 10.11.2010.
IV. KONKLUSJON
Forbrukertvistutvalget fatter slikt
Vedtak:
1.
Glenn-Andre Skråmestø plikter å betale til Morten Johannesen kr 70 000,-, kronersyttitusen – 00/100, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 9.9.2010 til betaling skjer, mot at bilen stilles til innklagdes disposisjon.
2.
Glenn-Andre Skråmestø plikter å betale til Morten Johannesen kr 10 125,-, kronertitusenetthundreogtjuefem – 00/100, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 10.11.2010 til betaling skjer.
Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.
Vedtaket er enstemmig.