Kategori: Bilsak

Den 23.10.2008 kjøpte klager en brukt Mercedes Benz 318 CDI 2006-modell av innklagde, som fram til 29.01.2009 het Algaard AS. Prisen var kr 240.000,- og kilometerstanden var 234.000,-. Bilen ble solgt med en 3 måneders bruktbilgaranti, der innklagde skulle dekke arbeid og deler med 75 % 1. måned, 50 % 2. måned og 25 % 3. måned. Kjøpekontrakt er for øvrig fremlagt i saken.

I desember 2008 opplevde klager at bilen mistet trekkraften i motoren. Bilen ble derfor brakt inn til undersøkelse hos Bertel O. Steen Møre og Romsdal AS den 19.12.2008. Dette skjedde i overensstemmelse med innklagde. Verkstedet utførte en korttest og nullstilte parameter. Bilen ble testet og prøvekjørt, og syntes å være i orden igjen.

I mars 2009 skjedde derimot det samme på nytt. Bilen mistet trekkraft. Verkstedet gjennomførte en feilsøking og utførte diagnosetest. Det var registrert mange feil på CDI-systemet, og ledningsnett, samt sensorer, ble utmålt. Feilkodene ble slettet og bilen prøvekjørt flere ganger. Ladetrykksgiver og kabler ble skiftet. Bilen ble testet og funnet ok.

I mai 2009 kom derimot problemet med manglende trekkraft tilbake. Nok en gang ble bilen undersøkt hos Bertel O. Steen Møre og Romsdal AS, som utførte ny korttest og feilsøking den 13.05.2009. Denne gangen ble avgassventilen skiftet ut da denne var defekt.

Den 12.08.2009 fikk klager motorstopp, og bilen måtte fraktes med bergingsbil til verkstedet. Korttesten avdekket ingen feilkoder. Jord – og plusskabel ble demontert og kontakter rengjort. Batteriet viste seg å være defekt og dette ble skiftet. 08.01.2010 fikk klager på ny motorstopp med bilen, og måtte få bilen fraktet til Bertel O. Steen Møre og Romsdal AS. Verkstedet gjennomførte korttest og nullet ut feilkodene. Det ble også konstatert at glødepluggene var defekte. Klager hentet ut bilen den 14.01.2010, men forklarer at etter kun 100 meters kjøring fikk bilen på ny feilmelding og at motoren kuttet effekten. Bilens kilometerstand var på dette tidspunktet 252.514.

Den 16.01.2010 framsatte klager krav om heving av kjøpet overfor innklagde. Klager krevde samtidig erstatning for de verkstedbesøkene han hadde måttet betale for, samt kostnader til veiavgift, leiebil og bilberging. Innklagde motsatte seg ikke heving, men avviste erstatningskravet, og krevde samtidig et nyttefradrag på kr 4,- pr. kilometer.

Partene hadde etter dette en del korrespondanse rundt beregningen av nyttefradradraget, og øvrige forhold ved et eventuelt hevingsoppgjør, uten å komme til enighet. Det siste tilbudet framsatt fra innklagde den 28.06.2010, innebar et nyttefradrag tilsvarende kr 2,50,- pr. kilometer og rentegodtgjørelse for klager fra betalingsdato. Innklagde krevde dog at eventuelle skader på bilen ble trukket fra i oppgjøret, og de avviste fortsatt klagers erstatningskrav. Klager var av den oppfatning at nyttefradraget fortsatt lå for høyt og kunne ikke akseptere tilbudet.

Klager viser til den omfattende verkstedhistorikken, og at bilen har hatt problemer med dårlig trekkraft helt siden kjøpsdato. Til tross for gjentatte utbedringsforsøk har ikke innklagde lyktes med å rette feilen. Derfor krever klager heving av kjøpet, samt erstatning for kostnader han har blitt påført som følge av mangelen. Dette innebærer 3 verkstedfakturaer på til sammen kr 6.916,-, kostnader til leiebil på kr 7.500,-, veiavgift på kr 2.740,- og egenandel på bilberging på kr 500,-.

Når det gjelder selve hevingsoppgjøret anfører klager at det ikke er rettslig grunnlag for å legge til grunn et høyere nyttefradrag enn kr 1,50 pr. kilometer. Tidligere praksis både hos Forbrukertvistutvalget og domstolene viser at det ved utmåling av nyttevederlaget er blitt operert med en sats som varierer mellom kr 0,75,- og 1,65,- pr. kilometer. Klager har i tillegg hatt mye ulemper ved bilen knyttet til hyppige verkstedbesøk, noe som må hensyntas ved nyttevurderingen. Klager har kun brukt bilen til private formål og ikke i næringsvirksomhet.

Innklagde avviser klagers erstatningskrav, men har akseptert heving av kjøpet. Innklagde er allikevel uenig i den beregningen klager har lagt til grunn når det gjelder nyttevederlaget. Bilen er en stor varebil med utpreget nytteverdi, i motsetning til en vanlig personbil. Klager har også oppgitt til innklagde at bilen er blitt benyttet i næringsvirksomhet. Bilen er dessuten blitt kjørt 18.000 kilometer på 14 måneder av klager, noe som viser at han har hatt stor nytte av den. Det er således rimelig at nyttefradraget som et minimum settes til kr 2,50,- pr kilometer. Dette er også i tråd med tidligere praksis hos Forbrukertvistutvalget. Eventuelle skader på bilen ved innlevering må også trekkes fra i hevingsoppgjøret.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 05.05.2010 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Trondheim, som den 02.06.2010 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 06.09.2010, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 07.09 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 01.10.2010.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale han kr 257.656,- i totalt hevingsoppgjør. Dette inkluderer også krav om erstatning på til sammen kr 17.656,-, samt renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 29.11.2010.

III. Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder et kjøp mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forholdet reguleres derfor av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr 34 (forbrukerkjøpsloven), jf lovens § 1.

Det følger av forbrukerkjøpsloven § 15 første ledd at tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Videre følger det av forbrukerkjøpsloven § 15 andre ledd bokstav b) at tingen skal svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. forbrukerkjøpsloven § 18, 1. ledd, jf. § 14 og § 7.

Partene synes å være enige om at manglende trekkraft i bilens motor utgjør en mangel. Utvalget går således ikke nærmere inn på dette spørsmålet.

Klager krever erstatning for kostnader han har hatt som følge av mangelen ved bilen, jf. forbrukerkjøpsloven § 33. Utgifter til leiebil på kr 7.500,- er ikke dokumentert, og kan således ikke tas til følge. Når det gjelder betaling av veiavgiften, er ikke dette er kostnad som følge av mangelen ved bilen, men en kostnad som klager ville hatt selv med en feilfri bil. Kostnaden kan derfor ikke kreves erstattet. Verkstedkostnadene som knytter seg til feilsøking og utbedring av problemet med manglende trekk i motoren, må anse som reklamasjonsarbeider og skal ikke belastes klager. Etter utvalgets oppfatning kan derimot ikke klager kreve erstattet faktura nummer 38 31-00889 som gjelder montering av antenne. Klager har heller ikke på noe tidspunkt anført dette som en mangel. Faktura nummer 38 31-02102 og 38 31-00890 skal derimot klager ha erstatning for. Disse fakturaene beløper seg til kr 4.510,-. I tillegg har klager krav på å få erstattet egenandelen knyttet til bilberging på kr 500,-.

Klager krever heving av kjøpet. Heving av kjøpet krever at mangelen ikke er uvesentlig, jf. forbrukerkjøpsloven § 32. I dette tilfellet mangler bilens motor normal yteevne, og dette må anses å være en vesentlig mangel.

Slik utvalget forstår innklagde har de også akseptert heving av kjøpet, men de stiller bl.a. som vilkår at eventuelle skader på bilen skal trekkes fra i oppgjøret. Utvalget kan ikke treffe et vedtak med en slik forutsetning. I henhold til forbrukerkjøpsloven § 51 mister kjøper sin rett til heving hvis gjenstanden ikke kan returneres tilbake i vesentlig samme stand og mengde som på kjøpstidspunktet. Dette gjelder allikevel ikke der årsaken til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde er tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på forbrukeren, jf forbrukerkjøpsloven § 51 første ledd litra a). Utvalget kan ikke se at det er holdepunkter i saken for at bilen skal være skadet eller verdiforringet som følge av forhold på klagers side, og innklagdes anførsel om et potensielt fradrag for skader kan ikke tas til følge.

Virkningene av heving er at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort og at mottatte ytelser skal returneres, jfr forbrukerkjøpsloven § 49, første og annet ledd. I kjøpekontrakten står kjøpesummen oppgitt til kr 245.000,-, men ut i fra partenes anførsler synes det klart at reell kjøpesum var kr 240.000,-. Hvordan kjøpsgjenstanden skal tilbakeføres er ikke avklart i lovteksten i fkl § 49, men i NOU 1993:27 s 149 står det at «Kjøperen må normalt kunne nøye seg med å stille gjenstanden til selgerens disposisjon på sin egen bopel. Han plikter således ikke å besørge og bekoste den sendt tilbake til selgeren». Utvalget ser ingen grunn til å avvike fra utgangspunktet i denne saken, og det vil være tilstrekkelig at klager stille bilen til innklagdes disposisjon på sin egen bopel.

Heves kjøpet, skal forbrukeren godskrive selgeren avkastning som han eller hun har hatt av tingen, og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av den, jf. forbrukerkjøpsloven § 50, første ledd. I Ot.prp.nr.44 (2001-2002) s 197 – 198, vises det til at en nettonyttevurdering må legges til grunn, og at det må tas hensyn til de ulemper manglene har medført for kjøperen.

Det er på det rene at klager har blitt påført en god del ulemper ved å måtte bringe bilen inn til verksted gjentatte ganger, og således vært uten mulighet til å benytte bilen i perioder. At bilen er en varebil, og i følge innklagde derfor i seg selv må anses som et rent «nyttekjøretøy», er etter utvalgets syn ikke riktig. Hvilken nytte kjøper har hatt av bilen må vurderes konkret i den enkelte sak. Klager har anført at bilen ikke er blitt benyttet i næringsvirksomhet, til tross for at han i brev av 16.01.2010 skriver at han er avhengig av bilen til privat næring. Det fremstår allikevel som usikkert i hvor stor grad klager rent faktisk har brukt bilen til annet enn personlige formål. Utvalget kan således ikke se at dette kan tillegges særlig vekt i nyttevurderingen.

Kjørelengden siden kjøpsdato, samt hvor lenge kjøper har eid bilen, vil være vesentlige momenter ved nyttevurderingen. Det fremgår ikke av sakens faktum hvorvidt bilen er blitt kjørt ytterligere med etter verkstedoppholdet i januar 2010, og utvalget legger derfor til grunn at bilen har blitt kjørt ca 18.000 kilometer siden kjøpsdato. Klager hadde eid bilen i ca 14 måneder da hevingskravet ble framsatt. På bakgrunn av dette er utvalget av den oppfatning at klager har hatt vesentlig nytte av bilen, og at det må fastsettes et fradrag etter forbrukerkjøpsloven § 50 første ledd.

I Rt-2002-173, som gjaldt heving av kjøp av møbler etter tilsvarende bestemmelser i kjøpsloven, uttales det at «den årlige nytten vil videre være avhengig av den normale brukstid for den aktuelle type salgsgjenstander. Et ytterpunkt vil her være den fysiske levealder ved normal bruk. Men denne levealder bør justeres ut fra den brukstid som slike gjenstander har i praksis». Ved heving av bilkjøp har derimot Forbrukertvistutvalget i tidligere praksis ofte fastsatt et beløp pr. kjørte kilometer, i stedet for en slik brukstidsberegning som Høyesterett legger opp til. Dette fordi gjennomsnittelig levetid på en bil avhenger av mange forskjellige forhold, og en slik beregning ville derfor bli beheftet med stor usikkerhet. Praksis i Forbrukertvistutvalget varierer mellom kr 1,- og 2,- pr. kjørte kilometer, jf. bl.a. FTU-sak 2009/2 (FTU-2009-2), 2009/483 (FTU-2009-483) og 2009/1209 (FTU-2009-1209). Sak 2009/483 (FTU-2009-483) er spesielt interessant da den gjaldt heving av en ny Mercedes Benz C220 CDI 2003-modell. Utvalget kom i denne saken til at bruksfradraget burde settes til kr 2,- pr. kilometer, bl.a. fordi bilen var 6 år gammel på hevingstidspunktet, og hadde kjørt 60.000 kilometer.

Etter en samlet vurdering har utvalget kommet til at nyttefradraget i vår sak settes til kr 32.000,-, som tilsvarer ca kr 1,75,- pr. kjørte kilometer.

Det følger av forbrukerkjøpsloven § 50 andre ledd at dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter selgeren å betale renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. fra den dag forbrukeren reklamerte på mangelen. Dersom forbrukeren avkreves vederlag for nytten av gjenstanden etter første ledd, plikter selgeren likevel å betale slik rente fra den dag selgeren mottok betalingen. Utvalget legger til grunn at betalingen skjedde ved overtakelsen, altså den 23.10.2008, og klager kan kreve renter fra denne datoen og fram til tilbakebetaling skjer. Renter av kjøpesummen på kr 240.000,- utgjør pr. dags dato kr 47.085,-.

Det totale beløpet klager er berettiget til pr. i dag er således kr 260.095,-, inkludert erstatningen på kr 5.010,-. Dette beløpet overstiger derimot klagers påstand slik denne er fremsatt overfor utvalget. Utvalget er bundet av partenes påstander, jf. forbrukertvistloven § 7 fjerde ledd og kan derfor ikke tilkjenne klager mer enn hans totale krav på kr 257.656,-.

På bakgrunn av dette plikter innklagde å betale klager kr 257.656,-, mot at bilen stilles til innklagdes disposisjon.

IV. KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

Bertel O. Steen Bergen AS plikter å betale kr 257.656,-, kronertohundreogfemtisyvtusensekshundreogfemtiseks – 00/100, til Roger Hatle, mot at bilen stilles til Bertel O. Steen Bergen AS sin disposisjon.

Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

Klageren kjøpte ved kjøpekontrakt datert 28.12.2009 en brukt 2000-modell Chrysler Voyager av innklagde for kr 46 000,-, som er betalt. Ifølge klageren stod kilometertelleren på ca. 211 000 km ved kjøpet.

Klageren forklarer at det etter kort tid oppstod bankelyder fra motoren. Ifølge ham ga verkstedet Ørstad Motor beskjed om at motoren måtte tas ut og overhales, og at dette ville koste rundt kr 30 – 40 000,-. Klageren fremviste bilen for NAF 23.2.2010. Den hadde da en kilometerstand på 211 908. Testrapporten er fremlagt. Ifølge denne foreligger det en rekke feil på bilen, herunder oljelekkasjer fra motor og oljelekkasje fra girkasse. Bilen ble ikke testkjørt fordi NAF fryktet at dette ville føre til totalhavari på motoren. Klageren fremsatte første reklamasjon 4.3.2010. Han har under Forbrukerrådets saksbehandling innhentet følgende uttalelse fra Ørstad Bil v/mekaniker Paul Kristian Hovden datert 20.7.2010:

«Det går frem av testen at det ved tidspunktet for NAF-testen var ei rekke feil ved bilen. Nokre av dei alvorlegaste feila er:

–

oljelekkasje frå motor

–

oljelekkasje frp gearkasse

–

feil ved bremser

–

feil ved hjuloppheng

–

feila ved motoren som blei avdekt ved den same testen, og som testaren, Hilde Breivik ved NAF-senteret i Ålesund, meinte kunne føre til snarleg motorhavari.

Dette er feil ein i hovudsak må rekne med har vore til stades ved kjøpstidspunktet 28. desember 2009, dersom bilen berre har vorte køyrd mindre enn eller kring 1000 km, og det gjekk knapt to månader frå kjøpstidspunktet til NAF-testen vart utførd.»

Etter et grovt overslag mente Ørstad Bil at utbedring av alle anmerkningene fra NAF vil koste kr 90 116,-. Klageren opplyser videre at det også viste seg at kilometertelleren hadde blitt skrudd tilbake. Innklagde fremla i sitt svarbrev en kontrollseddel fra Strømmen Bilservice AS som viser at bilen hadde en kilometerstand på 234 898 den 25.11.2008.

Klageren har nedlagt påstand om heving av kjøpet. I tillegg krever han kr 11 364,- i erstatning for utgifter til årsavgift 2010 (kr 2 790,-) og omregistrering (kr 8 574,-).

Innklagde hevder at det aldri har vært noen bankelyder i motoren eller oljelekkasjer fra motor eller girkasse mens hun hadde bilen. En bilmekaniker hun har snakket med skal ha uttalt at en oljelekkasje fra motor er umulig å skjule da dette vil medføre at oljen spruter ut i motoren. Etter hans syn kunne heller ikke Ørstad Bil ha belegg for å tidfeste eventuelle skader på bilen. Også de andre feilene som anmerkes fra NAF er ukjente for klageren. Dette med unntak av de slitte bremsene, som klageren skal ha blitt informert om før kjøpet. Før bilen ble solgt var det en ulyd i forstillingen som ble utbedret ved Nordhagen Bilverksted. Faktura datert 10.12.2009 er fremlagt. Etter klagerens syn ville verkstedet ha oppdaget de omfattende feilene som klageren beskriver dersom de forelå på dette tidspunkt. Videre viser kontrollseddelen fra EU-kontrollen 25.11.2008 kun til feil ved parkeringslys og retningslys. Ifølge innklagde var bilen fullt kjørbar ved salget. Klageren skal ha prøvekjørt den i fire timer før overtakelse. Innklagde mener det kan spørres om i hvilken grad bilen har blitt vedlikeholdt i tiden etter kjøpet. Hun skal selv ha sett at den har vært parkert utendørs i Oslo i flere dager etter at den ble solgt. Med tanke på den kalde vinteren, med temperaturer helt ned i minus 20 C°, kan en del av problemene være en konsekvens av dette. Spesielt hvis bilen har vært lite i bruk. En slik ekstrem kulde kan ifølge innklagde føre til at motorens bunnpanne sprekker, batteriet lades ut, motoroljen klumper seg og bremsene fryser fast.

Innklagde hevder at bilen ble solgt «som den er» og at det er normalt med rust og småfeil på en slik bruktbil. De øvrige feil må etter hennes syn ha oppstått etter overlevering. Hun medgir at det ser ut til at tidligere eier antageligvis har skrudd kilometertelleren tilbake etter EU-kontrollen 25.11.2008. Innklagde har klaget inn tidligere eier for Forbrukerrådet. I klagen viser hun til at kilometertelleren viste 188 000 km ved sitt kjøp den 30.3.2009. Innklagde godtar imidlertid ikke heving da hun ikke kan se at hun skal være ansvarlig for de feil som har oppstått etter overlevering.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 16.4.2010 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Trondheim, som den 23.4. s.å. første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 2.11.2010, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 15.11. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 7.12.2010.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 46 000,- i hevingsoppgjør og kr 11 364,- i erstatning.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 31.01.2011.

III. Utvalget ser slik på saken:

Kjøpet ble i den foreliggende sak inngått mellom private. Det er da lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjl) som regulerer forholdet.

Ifølge kontrakten skulle bilen selges «ferdig besiktiget og prøvd av ny eier». For at mangel skal foreligge ved en salgsgjenstand som er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold kreves etter kjl. § 19 enten at selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om salgsgjenstanden som kan antas å ha virket inn på kjøpet, eller at tingen er i «vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers».

Det er på det rene at NAF den 23.2.2010 avdekket omfattende feil på bilen. Utvalget finner det lite trolig at årsaken til disse er klagerens bruk eller dårlig vedlikehold i hans eiertid. Det legges til grunn at han hadde kjørt den mindre enn 1 000 km. Videre hadde han kun hatt bilen i ca. to måneder. Ved kjøp av en slik bruktbil må kjøper påregne at det vil oppstå utgifter til vedlikehold og reparasjoner. Utvalget finner imidlertid at disse feilene, og det at bilen viste seg å ha gått minst 47 000 km lengre enn det som fremgikk av kilometertelleren, medfører at bilen må anses å ha vært i vesentlig dårligere stand enn klageren hadde grunn til å regne med. Det foreligger dermed en mangel, jf. kjl. § 19 første ledd bokstav c.

Mangelen anses å utgjøre et vesentlig kontraktbrudd. Klageren har da rett til å heve kjøpet, jf. kjl. § 39. Når et kjøp heves plikter partene å tilbakeføre det som er mottatt, jf. § 64 andre ledd. Klageren har krav på å få tilbakebetalt kjøpesummen, kr 46 000,-, mot å stille bilen til innklagdes disposisjon.

Klageren har fremsatt krav om erstatning for utgifter til årsavgift 2010 og omregistrering. Disse utgiftene anses imidlertid ikke å være tap som følge av mangelen og gir derfor ikke krav på erstatning, jf. kjl. § 40. Det fremgår for øvrig av § 6 punkt 9 i forskriften om omregistreringsavgift at avgiften kan refunderes ved heving av bilkjøp. Den som har betalt omregistreringsavgiften, må fremsette krav om refusjon overfor tollmyndighetene, og det må skriftlig dokumenteres at hevingsoppgjør har funnet sted.

IV. KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

Marit Anne Mortensen plikter å betale kr 46 000,- – kronerførtisekstusen 00/100 – til Emmanuel Bossongo, mot at den påklagde Chrysler Voyager stilles til disposisjon for Marit Anne Mortensen.

Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

Den 9.9.2010 kjøpte klager en Mazda RX7 1992-modell av innklagde. Kjøpesummen var kr 65 000,- og bilens kilometerstand var 77 900. Bilen var bruktimportert fra Japan i 2006 av Japan Auto, og var ikke registrert i Norge. I kjøpekontrakten, som for øvrig er fremlagt i saken, fremgikk det at bilen ble solgt uten garanti, og at innklagde heller ikke kunne garantere for at bilen ville bli registrert på norske skilter. Innklagde bekreftet derimot i en egen skriftlig erklæring at kjøper ville få tilsendt TUV-papirer fra Tyskland så snart de var klare. Innklagde hadde kontakt med en person i Sverige som skulle ordne med disse papirene. Klager hadde forhåndsbetalt kr 5 000,- for at innklagde skulle skaffe til veie dokumentene, og de resterende kr 5 000,- ble innbetalt som en del av kjøpesummen for bilen. I sms-korrespondanse forut for kjøpet uttrykte klager skepsis til at papirene ikke var på plass, men innklagde beroliget klager med at de skulle skrive kontrakt.

Klager besiktiget bilen første gang den 24.7.2010 i forbindelse med at han var i Bergen på en konsert. Da det ikke var prøveskilt på bilen fikk ikke klager prøvekjørt den, men motoren ble startet. Innklagde opplyste at bilen ikke hadde vært benyttet siden 17.5.2010 og at den kun var kjørt ca 4 000 kilometer siden importen til Norge. Samme dag som kjøpet kom klager og en venn av han til Bergen og besiktiget og prøvekjørte bilen. Meningen var at klager skulle kjøre bilen tilbake til Bodø, og han hadde derfor bestilt prøveskilter for 3 dager. Innklagde anbefalte i stedet klager å frakte bilen med Hurtigruta siden den hadde stått så lenge i ro.

Ca 3 mil etter avreise fra Bergen fikk klager motorstopp og det kom opp feilmeldinger knyttet til ladefunksjonen på bilen. Klager fikk starthjelp og begynte å kjøre tilbake til Bergen igjen. Da stanset bilen på nytt og klager kontaktet NAF Veihjelp som fraktet den til Snap Drive i Bergen Sentrum. Bilbergingen kostet kr 1 900,-. Klager kontaktet innklagde og de hadde en dialog via sms. Innklagde mente først det kunne være en feil med batteriet, men dette viste seg å ikke stemme. Verkstedet avdekket at dynamoen var defekt og måtte skiftes. Innklagde tilbød seg da å enten refundere klager kr 5 000,- eller å få satt bilen inn på et dynamoverksted, betale kostnadene ved dette og i tillegg refundere klager kr 2 000,-. Klager ønsket imidlertid å heve kjøpet.

Klager la seg inn på Thon Hotels i Bergen og overnattet der til 10.9.2010. Han tok så flyet tilbake til Bodø, og lot bilen bli stående igjen hos Snap Drive. Den 24.9.2010 dro han tilbake til Bergen, og fikk bilen utbedret hos Autoklinikk i Alversund. Reparasjonen kostet kr 7 500,-, og klager betalte også for prøveskilter ved bruk av bilen i Bergen. Bilen ble så fraktet med til Bodø med Norlines Bergen AS, noe som kostet kr 6 500,-.

Klager purret gjentatte ganger på TUV-papirene, og innklagde svarte at han ikke hadde mottatt disse fra vedkommende i Sverige ennå. I sms den 6.10.2010 bekreftet innklagde at papirene var sendt fra Sverige, og klager mottok disse noe tid senere. Den 15.2.2011 ble bilen fremvist hos Statens vegvesen v/Bodø Trafikkstasjon, men godkjenning av kjøretøyet ble avvist. Det viste seg at dokumentasjonen som klager hadde mottatt gjaldt en bil med et annet understellsnummer. Klagers bil hadde i følge Statens vegvesen ikke vært inne til kontroll i Tyskland og kunne ikke tillates registrert i Norge.

Den 22.11.2010 hadde for øvrig klager bilen inne til kontroll hos Auto Team AS i Bodø som avdekket en del slitasje på støtdempere, bremser, motor, for – og bakstilling og dekk.

Klager anfører at det foreligger vesentlige mangler ved bilen og at det er grunnlag for å heve kjøpet. Når det gjelder dynamoen mener klager at han ikke hadde noen mulighet til å forutsi at denne var defekt. At bilen hadde stått i ro over lang tid medfører ikke at ting går i stykker. Klager så heller ingen grunn til ikke å kjøre bilen tilbake til Bodø, siden innklagde opplyste at den kun hadde stått i ro og at det ikke var noen feil ved den. Da klager forsøkte å kontakte innklagde per telefon etter motorstoppen, fikk han ikke svar. Bilen ble derfor satt inn på verksted, og i og med at det var sent på kvelden så klager seg nødt til å overnatte på hotell. Dagen etter kom innklagde med to alternative tilbud til løsning som etter klagers oppfatning ikke var gode nok. Klager krever derfor dekket alle kostnader som er blitt påført han som følge av defekt dynamo. Dette inkluderer veihjelp, verkstedregning, frakt av bilen med Hurtigruta, hotellovernatting, flybillett hjem til Bodø og kostnader til prøveskilt.

Videre anfører klager at han ikke har fått tilsendt den dokumentasjonen som er nødvendig for at han skulle få registrert bilen i Norge. Dette var en klar forutsetning for at klager kjøpte bilen, og partene inngikk derfor en egen avtale om levering av TUV-papirer. Klager får således ikke benyttet bilen som forutsatt.

Innklagde avviser at det er grunnlag for heving. Klager ble opplyst om at bilen hadde stått mye i ro, og derfor anbefalt å sende bilen hjem med Hurtigruta i stedet for å kjøre den. Innklagde tilbød klager å få utbedret dynamoen, eller å frakte bilen til Bodø og utbedre den der på innklagdes regning, men dette takket han nei til. Klager ville kun heve kjøpet. Således må klager selv dekke de unødvendige kostnadene knyttet til frakt av bilen, ekstra flybillett, hotellopphold og prøveskilt. Innklagde kunne dessuten fått utført bytte av dynamo til en rimeligere pris da samboeren hans jobber på et delelager og har kontakter. For øvrig viser innklagde til at bilen er 18 år gammel og ble solgt uten garanti.

Vedrørende TUV-papirene er det ikke innklagde som har solgt disse til klager. Innklagde har kun videreformidlet dokumentene fra en han kjenner i Sverige som driver med registrering av japanske biler der. Klager betalte til sammen kr 10 000,- for fremskaffelse av disse papirene, og beløpet er blitt videresendt kontakten i Sverige. At dokumentene ikke er tilstrekkelige for å få godkjent bilen i Norge kan ikke innklagde ta noe ansvar for. Derfor tok han også forbehold om dette i kjøpkontrakten, og det er dessuten en kjent sak at det er vanskelig å få registrert japanske biler i Norge. Innklagde hevder også at klager ble gjort oppmerksom på at bilen ikke var blitt forevist til kontroll i Tyskland. Feil chassisnummer på dokumentet kan skyldes en skrivefeil eller lignende, og dette må være mulig å få sjekket opp, eventuelt fremskaffe de riktige dokumentene til bilen. Innklagde har vært i kontakt med biltilsynet i Bergen som skal ha bekreftet at det er mulig å få registrert bilen uten TUV-dokumenter, hvis bare omregistreringsavgiften var betalt og bilen ble forevist hos dem.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 26.10.2010 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Bodø, som den 22.11.2010 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 22.2.2011, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 21.3 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 4.4.2011.

Klageren har nedlagt prinsipal påstand om at innklagde skal betale han kr 65 000,- i hevingsoppgjør og kr 19 000,- i erstatning. Subsidiært krever klager at innklagde betaler han kr 20 000,- i prisavslag. I tillegg krever klager renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 10.05.2011.

III. Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder kjøp mellom private, og vurderes derfor etter kjøpsloven av 13. mai 1988 nr 27 (kjl), jf. lovens § 1.

Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende forbehold, kan innklagde likevel ha et mangelsansvar etter kjøpsloven § 19. Etter bestemmelsen foreligger det en mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om salgsgjenstanden, eller at tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummen og forholdene ellers. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes ut i fra forholdene ved leveringen, jf. kjl. § 13 første ledd, jf. § 6 og § 7.

Utvalget behandler først spørsmålet knyttet til feilen med dynamoen. På bakgrunn av den svært korte tiden mellom kontraktssigneringen og motorstansen, må det anses sannsynliggjort at dynamoen var defekt allerede ved leveringen. Det er på det rene at klager ble informert om at bilen hadde stått i ro lenge og at innklagde ikke anbefalte å kjøre den hjem til Bodø. Utvalget kan allikevel ikke se at klager hadde grunnlag for å forvente at dynamoen skulle være defekt. Innklagdes anbefaling om ikke legge ut på en lang biltur, kan ikke vektlegges når bilen stanser allerede etter noen få mil. Selv om bilen var 18 år gammel hadde den en relativt beskjeden kjørelengde, og det var ikke påregnelig for klager at en så vidt vesentlig komponent skulle svikte umiddelbart etter kjøpet. Defekt dynamo utgjør således en mangel ved bilen.

Når det gjelder registrering av bilen hadde innklagde tatt forbehold om hvorvidt dette ville være mulig. Samtidig ble det imidlertid signert et eget tillegg til kjøpekontrakten der innklagde forplikter seg til å levere TUV-papirene fra Tyskland. Etter utvalgets oppfatning har innklagde således gitt klager en klar forventning om at de nødvendige dokumentene for registrering i Norge skulle bli skaffet til veie, og dette har hatt avgjørende betydning for bilkjøpet. Klager har også betalt innklagde kr 10 000,- ekstra for å motta disse papirene. Innklagdes anførsel om at det ikke er han som er selger av dokumentene, eller for øvrig ansvarlig for innholdet i dem, kan således ikke føre fram. Påstanden om at registrering kan skje uten TUV-papirer fremstår som udokumentert og kan heller ikke legges til grunn. I så fall ville avtalen om fremskaffelse av slik dokumentasjon, og betaling for dette, vært helt unødvendig. Utvalgets syn er at man ikke kan vurdere avtalen om kjøp av bilen løsrevet fra avtalen om fremskaffelse av TUV-papirene. Innklagdes ufullstendige levering av dokumentene, må således anses som en mangel ved bilen.

Utvalget bemerker at forholdene som ble avdekket ved kontrollen den 22.11.2010 i all hovedsak var utslag av normal slitasje og således ikke kan anses som mangler på en så gammel bil.

Heving av kjøpet krever at mangelen er vesentlig, jf. kjl. § 39. Klager får ikke benyttet seg av bilen da denne ikke lar seg registrere i Norge. Innklagde har ikke forsøkt å avhjelpe kontraktsbruddet ved å skaffe til veier nye dokumenter, til tross for at han hevder at dette burde være mulig. Det kan ikke pålegges klager et ansvar for selv å skulle innhente tilstrekkelige dokumentasjonen til at bilen kan registreres. Etter utvalgets syn er mangelen vesentlig og klager har rett til å heve kjøpet.

Virkningene av heving er at partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort og at mottatte ytelser skal returneres, jf. kjl. § 64 første og andre ledd. På bakgrunn av innklagdes forklaring legges det til grunn at klager har betalt til sammen kr 70 000,- for bilen inkludert TUV-dokumentene. Klager har rett til å få hele beløpet refundert mot at bilen stilles til innklagdes disposisjon.

Klager krever erstatning for kostnadene han har hatt som følge av mangelen, jf. kjl. § 40. Utvalget anser at utgiftene klager har hatt til bilberging og skifte av dynamo er erstatningsberettiget. Selv om klager takket nei til innklagdes tilbud om utbedring, noe han i utgangspunktet var forpliktet til, jf kjl. § 36 første ledd, har ikke innklagde sannsynliggjort at han ville fått reparert bilen til en rimeligere pris enn kr 7 500,-. Erstatningsbeløpet bør allikevel hensynta den standardheving klager oppnår ved skifte til et helt ny dynamo på en 18 år gammel bil som har blitt kjørt ca 80 000 km. Etter en skjønnsmessig vurdering settes fradraget i erstatningen til kr 2 500,-, som utgjør ca 50 % av den nye dynamoens verdi. Klager skal også ha erstatning for utgiften til prøveskilt den 27.9.2010, da dette var nødvendig for å fraktet bilen fra kai i Bodø og hjem til klager.

Kjøper har en plikt til å gjennomføre rimelige tiltak for å begrense tapet, jf. kjl. § 70 første ledd. Etter utvalgets oppfatning ville det rimeligste handlingsalternativet i etterkant av motorstansen vært og frakte bilen ureparert med Hurtigruta til Bodø, og fått den undersøkt der. Da hadde klager spart utgiftene både til hotellovernatting og ekstra flybillett, samt prøveskilt til bruk i Bergen den 24.9.2010. Hadde klager kunne kjørt bilen hjem slik forutsetningen var, hadde det gått med omfattende forbruk av drivstoff og sannsynligvis utgifter til hotellovernatting. Allikevel må det legges til grunn at kostnaden ved frakt av bilen og personbillett for en person på Hurtigruta klart ville oversteget utgifter til reisekostnader med bil på strekningen Bergen-Bodø. Klager tilkjennes på denne bakgrunn ytterligere erstatning skjønnsmessig fastsatt til kr 3 000,-. Utgiftene til prøveskilt for perioden 9.-11.9.2010 hadde klager hatt selv om feilen med dynamoen ikke hadde oppstått, og tapet kan derfor ikke anses å ha årsakssammenheng med mangelen.

Totalt erstatningsbeløp blir etter dette kr 10 125,-.

Klageren har fremsatt krav om renter. Renter på kjøpesummen, i henhold til forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum, løper ifølge kjl. § 65 andre ledd, jf. § 71, fra den dagen innklagde mottok kjøpesummen og fram til betaling skjer. I henhold til kjøpekontrakten mottok innklagde betalingen den 9.9.2010 og renter regnes følgelig fra denne datoen. Renter på erstatningsbeløpet løper etter forsinkelsesrenteloven § 2 løper fra 30 dager etter at påkrav ble fremsatt. Første gang klager rettet skriftlig krav om erstatning var den 11.10.2010. Rente regnes følgelig fra 10.11.2010.

IV. KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

1.

Glenn-Andre Skråmestø plikter å betale til Morten Johannesen kr 70 000,-, kronersyttitusen – 00/100, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 9.9.2010 til betaling skjer, mot at bilen stilles til innklagdes disposisjon.

2.

Glenn-Andre Skråmestø plikter å betale til Morten Johannesen kr 10 125,-, kronertitusenetthundreogtjuefem – 00/100, med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd, første punktum fra 10.11.2010 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

Klageren kjøpte i henhold til kjøpekontrakt datert 23.08.2010 en brukt Audi A4 1.8 T, 2000 modell av innklagde for kr 82 000,-, som er betalt. Kilometerstanden var ifølge kjøpekontrakten 131 000. I kjøpekontrakten heter det videre «Ingen kjente skader.» Bilen er solgt «som den er», er prøvekjørt og besiktiget. I tillegg til kjøpekontrakten er det i saken fremlagt en «Avtale om bilkjøp» datert 12.07.2010 der kjøpesummen er oppgitt til kr 73 000,- eks. registreringsavgift. Levering fant sted 26.08.2010. Ifølge klageren spurte han innklagde ved kjøpet om bilen hadde feil med motor, gir, turbo etc., noe innklagde skal ha svart benektende på. Innklagde opplyste per e-post av 11.07.2010 at bilen var på verksted i februar 2010, og at det som skulle skiftes og repareres ble utført da. I salgsannonsen er bilen beskrevet som «Velholdt».

Klageren forklarer at han 28.08.2010 merket problemer med bilen. Han reklamerte per e-post 28.08.2010, og opplyste om problemer med girkassen, samt at viftereimfestet var bøyd, og ba om en løsning på problemet. Klageren reklamerte skriftlig ved brev av 31.08.2010 og krevde heving av kjøpet. Han anførte at det på verksted var funnet motorlekkasje, at automatkassen og strammemekanismen m.m. var ødelagt.

Klageren innhentet en uttalelse fra Kirkestuen Bilservice AS datert 06.09.2010 hvor det fremgår at følgende feil var funnet: »Kraftig oljelekkasje i motor. Bilen må inn for videre undersøkelse for å konstatere hvor lekkasjen er. Bilen var tom for olje. Vi har etterfylt 2,5 l olje. Konstatert ulyd i motor. Påvist defekt strammemekanisme. Denne ble skiftet på stedet, da det var fare for at den kunne ryke. Ved prøvekjøring av bil, ble det konstatert defekt revers på automatkasse. Vi har anbefalt kunde å kontakte Møller, for kontroll av girkasse.»

Klageren innhentet en NAF-rapport datert 07.09.2010. Av feil som burde repareres ble det påpekt rustangrep på bremseskiver, oljelekkasje på motorens venstre side, automatgirkassen veksler sent og hugger i revers, strammehjulet var defekt og bærekuler var slitte. Han betalte i henhold til fremlagt faktura kr 1 390,- for NAF-testen.

Klageren gjorde i e-post av 08.09.2010 det klart for innklagde at han kun krevde at motor, girkasse og strammehjul var som han hadde fått opplyst av innklagde. Ifølge klageren var det disse delene han spesifikt hadde spurt innklagde om før kjøpet. Innklagde forklarte at da bilen var på verksted i februar 2010, ble hun anbefalt å reparere en liten oljelekkasje innen noen måneder. Dette hadde hun ikke gjort, idet lekkasjen angivelig var svært liten, og oljestanden i motoren hadde vært den samme uten etterfylling. Innklagde erkjente at hun hadde glemt å informere klageren om dette. Hun tilbød klageren 1 000,- for peiling og evt. etterfylling av girolje samt kr 2 200,- for reparasjon av oljelekkasjen på motoren, totalt kr 3 200,-.

Klageren har fremlagt fakturaer (på 3 sider) fra innklagdes verkstedsbesøk hos Møller Bil Ensjø 10.02.2010. Ifølge side 1 ble det utført bremsevæskeservice, funnet feil på luftmassemåler etter kontroll av motorfusk, samt funnet oljelekkasje på toppdeksel og kjedestrammer m.m. På side 3 fremgår verkstedets anmerkninger til neste service. Dette gjaldt blant annet ulyd fra kilereimer som mulig skyldtes strammer, og kilereimer som begynte å bli dårlige. Ifølge klageren fikk han kopi av side 1 og 2 av innklagde ved kjøpet, mens han selv skal ha innhentet kopi av fakturaens side 3 fra verkstedet i etterkant av leveringstidspunktet.

Klageren har videre fremlagt faktura fra Møller Bil Ensjø AS datert 10.09.2010 pålydende kr 706,- for kontroll av at bilen ikke tar revers som den skal.

Klageren har også fremlagt faktura fra Kirkestuen Bilservice AS datert 22.09.2010 pålydende totalt kr 2 904,- for skifte av strammemekanisme.

Klageren innhentet et prisoverslag fra Møller Bil Ensjø AS datert 21.10.2010 pålydende kr 60 923,29 for skifte av automatkasse (kr 55 749,14), reimstrammer (kr 3 421,-) og simring utgående veivaksel (kr 1 753,14). Klageren har også fremlagt faktura fra Møller Bil Ensjø AS av samme dato, der det fremgår at oljenivået på automatkassen lå for lavt, og at det manglet ca. 1-2 liter av 9 liter totalt. Verkstedet etterfylte 1,5 liter olje på automatkassen, men ved prøvekjøring var bilen helt lik som før etterfylling. Videre tok bilen ikke revers. Verkstedet mente feilen i girkassen kunne tyde på sprekk i revershuset, og at girkassen måtte skiftes.

Klageren gjør gjeldende at denne feilen medfører at bilen er i vesentlig dårligere stand enn det han hadde grunn til å forvente. Han hevder dessuten at feilen ved girkassen sannsynligvis har vært der en stund, og i hvert fall på kjøpstidspunktet. Han fremholder at oljelekkasjen som innklage fikk påvist i februar 2010, men valgte å ikke gjøre noe med, og som klageren ikke ble informert om, kan tyde på at feilen allerede på dette tidspunkt var til stede, eller ble utviklet fordi lekkasjen ikke ble reparert.

Når det gjelder innklagdes anførsel vedrørende kjørte kilometer etter reklamasjon, forklarer klageren at han var nødt til å bruke bilen noe. Han skal imidlertid ha sørget for å reparere det som var nødvendig for ikke å skade bilen mer. Forbrukerrådet skal ha uttalt at han kunne bruke bilen så lenge han ikke påførte den mer skade. Ifølge klageren har han ikke påført bilen mer skade. Etter hvert skal han ha kjøpt en bil til. Han mener den påklagde bilen må antas å være i bedre stand nå enn på kjøpstidspunktet, på grunn av de reparasjoner han har utført.

Til innklagdes anførsel opplyser klageren at bilen ikke har noen pengeheftelser, kun låneutgifter. Sikkerheten er angivelig ordnet på annet vis.

Klageren anfører videre at det var nødvendig med advokatbistand. Han viser til at innklagde hele tiden hadde advokatbistand, og at hun nektet å imøtekomme hans krav. Derfor var det helt nødvendig og rimelig at også han skaffet seg advokat. Han mener følgelig å ha krav på dekning av kostnadene til advokat, idet det angivelig er innklagdes ansvar at han har pådratt seg disse. Han fremholder at dersom innklagde hadde gått med på heving av kjøpet etter Møller Bils dokumentasjon av skaden, ville advokatkostnadene ikke påløpt. Påløpte advokatkostnader opplyses til totalt kr 12 500,-, dvs. 5 timer á kr 2 000,- eks. mva.

Klageren viser til at bilen er kjøpt for kr 76 000,-, samt at han har overført kr 82 000,- til innklagde. Kopi av utbetalingsbilag fra DnB NOR Bank ASA som viser overføring av kr 82 000,- til innklagde er fremlagt i saken. Ifølge klageren var det i og med overføringen forutsatt at innklagde skulle betale omregistreringen. Klageren fremholder at det var innklagde som innbetalte omregistreringsavgiften på kr 6 522,-, etter at han hadde overført beløpet til innklagde.

På dette grunnlag krever klageren heving med tilbakebetaling av kr 76 000,-, erstatning med kr 25 697,- samt renter. Erstatningskravet tilsvarer omregistreringsavgift pålydende 6 522,-. NAF-test med kr 1 360,-, fakturaer fra Møller Bil Ensjø AS datert 10.09.2010 pålydende kr 706,- og datert 21.10.2010 pålydende kr 1 705,-, faktura fra Kirkestuen Bilservice AS av 22.09.2010 pålydende kr 2 904,- samt advokatutgifter på til sammen kr 12 500,-.

Innklagde har kommentert rapporten fra NAF. Når det gjelder «Oljelekkasje motor venstre side», forklarer innklagde at i forbindelse med service og reparasjon i februar 2010, ble hun anbefalt å reparere en liten oljelekkasje innen noen måneder. Idet lekkasjen var svært liten og oljestanden i motoren hele tiden var den samme uten at hun hadde etterfylt, valgte hun å ikke utbedre lekkasjen. Hun erkjenner at hun glemte å informere klageren om dette. Hun skal på merkeverkstedet ha fått oppgitt prisen på en slik reparasjon til ca. kr 2 200,-, og tilbød klageren å dekke dette. Denne oljelekkasjen hadde angivelig ikke noe med girkassen å gjøre.

Når det gjelder girkassen som «veksler sent og hugger i revers», skal innklagde selv aldri ha merket dette. Hennes mann skal imidlertid ha opplyst at han én gang hadde merket at bilen hugget/ikke tok i revers da bilen var kald. En mekaniker innklagde skal ha snakket med, skal ha ment det var sannsynlig at det var litt lite olje på girkassen, idet det første man merker i slike tilfeller er hugg eller at den ikke tar i revers. Innklagde skal ha fått opplyst at peiling og evt. etterfylling av olje ville koste ca. kr 1 000,-, noe hun tilbød seg å dekke. Hun avviste imidlertid å dekke utgiften dersom giroljen måtte byttes. Dette ville angivelig komme på mer enn ca. kr 7 000,-. Ifølge innklagde kreves det giroljeskifte etter intervaller, men merkeverkstedet skal ha anbefalt å skifte olje én gang i løpet av bilens levetid. Innklagde fremholder at hun har vært i kontakt med vedkommende som hadde hatt med bilen å gjøre hos Møller Bil Ensjø. Vedkommende skal ha uttalt at feilen med girkassen – endringer/sprekker – som oftest kom akutt og kunne sammenlignes med å punktere. Videre skal hun hos et spesialverksted ha fått opplyst at en 10 år gammel Audi nok kunne gå lenger, men at dette var avhengig av hvordan den ble kjørt. Dersom bilen de siste årene var «damekjørt», dvs. kjørt ganske pent, var det sannsynlig at både girkasse og andre deler kunne ryke dersom den plutselig ble kjørt hardere. Vedkommende skal også ha forklart at sprekk i revershuset hadde sammenheng med økt trykk i girkassen. Økt trykk oppstår angivelig når bilen ruses eller kjøres hardt. Ifølge innklagde hadde klageren kjørt bilen hardt under prøvekjøringen, og skal ha uttalt at han hadde tenkt å lage en «skikkelig ungdomsbil» av den. Ifølge innklagde er det følgelig sannsynlig at det er klagerens harde kjørestil som har forårsaket at det oppstod problemer med girkassen etter kjøpet. Hun avviser at det var feil på girkassen ved salget. Det påpekes dessuten at NAF-testen ble foretatt to måneder etter at klageren oppdaget feil med giret.

Klageren opplyser på sin side at han er en småbarnsfar på over 30 år, og hadde andre behov enn en ungdomsbil. Han forklarer videre at det er normalt å gasse på litt under prøvekjøring av en bil med automatgir, for å se om giret tar.

Innklagde fremholder å ha vært i kontakt med et spesialverksted for reparasjon av girkasser, som skal ha kunnet bytte revershus rimeligere enn Møller, til en pris mellom kr 20 000 og kr 35 000,-. Hun skal også ha fått oppgitt reparasjonskostnader i Sverige til SEK 16 000,- eks. mva. for innmontering av girkassen.

Defekt strammehjul mente innklagde var en forventet slitasje på en snart 11 år gammel bil, og anførte at kjøpesummen var rimelig.

Innklagde viser til at kilometerstanden på kjøpstidspunktet var 131 000, og at den på verkstedsordren fra Møller Bil Ensjø AS datert 21.10.2010 var 133 291. Hun påpeker at klageren således har kjørt 2 291 km frem til 21.10.2010. Dessuten skal det ha vært registrert en bomringpassering 23.01.2011. Innklagde mener klageren følgelig har gitt uriktige opplysninger når han nærmest har påstått at bilen var ubrukelig.

Ifølge innklagde foreligger ingen mangel i medhold av kjøpsloven § 19. Hun mener det ved kjøp av en så vidt gammel bil må påregnes behov for påkostninger og reparasjoner. I tilfelle heving av kjøpet, hevder innklagde at pengeheftelsen som banklånet representerer i form av pant i bilen, må slettes før en evt. heving av kjøpet. Et evt. hevingsoppgjør kan ifølge innklagde derfor ikke utbetales til klageren, men må i tilfelle innbetales direkte til banken.

Prinsipalt avviser innklagde klagerens hevingskrav. I tilfelle det gis medhold i heving, krever hun subsidiært at det må gjøres et bruksfradrag i medhold av kjøpsloven § 65 første ledd.

Innklagde avviser klagerens erstatningskrav, idet det ikke foreligger noen mangel. Under enhver omstendighet avvise innklagde erstatningskravet som utgjør advokatutgifter, idet det angivelig ikke er vanlig å tilkjenne erstatning for advokatutgifter i forbindelse med denne saksbehandlingen. Innklagde avviser også at det kan kreves erstatning for omregistreringsavgiften, idet også dette hevdes å være en vanlig utgift i forbindelse med bilkjøp.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 21.09.2010 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Oslo, som den 05.10.2010 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 25.05.2011, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 24.06. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 30.06.2011.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale hevingsoppgjør med kr 76 000,-, erstatning med kr 25 697,- samt renter.

Innklagde har prinsipalt avvist hevingskravet og erstatningskravet. For det tilfelle at klageren skulle få medhold i heving, har innklagde subsidiært nedlagt påstand om fradrag for nytte.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 18.10.2011.

III. Utvalget ser slik på saken:

Kjøpet ble i den foreliggende sak inngått mellom private. Saken skal således vurderes etter kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27 (kjl.), jf. lovens § 1 første ledd.

Selv om bilen er solgt «som den er», kan innklagde likevel ha mangelsansvar etter kjl. § 19. Etter bestemmelsen foreligger mangel dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger eller har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold om salgsgjenstanden, eller dersom denne ved kjøpet var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, jf. kjl. § 19. Hvorvidt tingen er mangelfull skal vurderes etter forholdene på leveringstidspunktet, jf. kjl. § 13.

Når det gjelder oljelekkasjen i motoren, som innklagde ble gjort kjent med av Møller Bil Ensjø 10.02.2010, har innklagde erkjent at hun glemte å informere klageren om denne på salgstidspunktet. Oljelekkasjen er bekreftet både av Kirkestuen Bilservice AS og NAF i underkant av 14 dager etter leveringstidspunktet. Utvalget legger følgelig til grunn at det foreligger kjøpsrettslig mangel i medhold av kjl. § 19 første ledd bokstav a), idet innklagde har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold ved bilen.

Innklagde har gjort gjeldende at ødelagt kjedestrammemekanisme er en slitasje som må forventes på en nesten 11 år gammel bil. Det vises til uttalelsen fra Kirkestuen Bilservice AS og NAF om at strammehjulet var defekt. Innklagde ble i faktura fra Møller Bil Ensjø AS av 10.02.2010 side 3, gjort oppmerksom på at ulyd fra kilereimer muligens skyldtes strammer, og at dette måtte undersøkes ved neste service. Klageren hevder han selv innhentet side 3 av fakturaen fra Møller Bil Ensjø AS etter leveringstidspunktet, og at han først da ble kjent med forholdet rundt reimstrammeren. Innklagde har ikke tilbakevist dette. Etter utvalgets syn var innklagde følgelig kjent med dette forholdet på salgstidspunktet, men unnlot å informere klageren om det. Utvalget mener dette er opplysninger som klageren hadde grunn til å regne med å få, og at unnlatelsen må antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.

Når det gjelder automatgirkassen, har innklagde gjort gjeldende at hun selv ikke hadde opplevd problemer med denne, men at hennes mann ved ett tilfelle hadde merket at det hugget/ikke tok i revers når bilen var kald. Det synes ikke å fremgå noe om automatgirkassen i dokumentasjonen fra Møller Bil Ensjø AS. Det er imidlertid på det rene at klageren allerede 28.08.2010 – to dager etter overlevering av bilen – reklamerte over problemer med girkassen. Få dager senere konstaterte dessuten Kirkestuen Bilservice AS defekt revers på automatkassen, og NAF fant at automatgirkassen vekslet sent og hugg i revers. På grunn av den korte tiden fra leveringstidspunktet til feil ved girkassen ble konstatert, finner utvalget det sannsynliggjort at feilen forelå på kjøpstidspunktet. Innklagde har gjort gjeldende klagerens harde kjørestil som årsak til at problemene oppstod så kort tid etter overtakelsen. Utvalget finner ingen holdepunkter for denne påstanden, og kan følgelig ikke tillegge den vekt.

På bakgrunn av ovennevnte feil, finner utvalget at bilen er i vesentlig dårligere stand enn det klageren hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, jf. kjl.

§ 19 første ledd bokstav c). Det vises blant annet til uttalelsen fra Møller Bil Ensjø AS’ om at girkassen må skiftes. Det foreligger følgelig en kjøpsrettslig mangel ved bilen.

Vilkåret for heving er at mangelen er vesentlig, jf. kjl. § 39 første ledd. I tillegg til at oljelekkasjen må tettes og strammemekanisme må skiftes, legger utvalget til grunn som dokumentert at girkassen må skiftes. Det vises til faktura fra Møller Bil Ensjø AS av 21.10.2010. Kostnaden er oppgitt til kr 55 749,17. Beløpet utgjør over 2/3 av kjøpesummen. Ut fra bilens alder og kjørelengde hadde klageren ikke grunn til å forvente vedlikeholdskostnader i denne størrelsesorden så kort tid etter kjøpet. Utvalget har av den grunn kommet til at vilkåret for heving er oppfylt.

Virkningen av heving er at det mottatte kan kreves tilbakeført, jf. kjl. § 64 annet ledd. Klageren har da i utgangspunktet krav på tilbakebetaling av kjøpesummen, mot at den påklagde bilen stilles til innklagdes disposisjon. Innklagde har imidlertid gjort gjeldende et krav om nyttefradrag for klagerens bruk av bilen. Det fremgår av kjl. § 65 første ledd at ved heving skal selgeren få rimelig vederlag for vesentlig nytte kjøperen har hatt av tingen. Innklagde har gjort gjeldende at klageren kjørte ca. 2 291 km fra leveringstidspunktet til verkstedsbesøket hos Møller Bil Ensjø AS 21.10.2010, i tillegg til at det er registrert en bomringpassering 23.01.2011. Klageren har ikke tilbakevist dette, men forklart at han var nødt til å bruke bilen. Utvalget mener klageren har hatt en vesentlig nytte av bilen som det må svares et rimelig vederlag for. Utvalget finner at bruksfradraget skjønnsmessig kan fastsettes til kr 5 000,-. Innklagde tilpliktes følgelig å tilbakebetale kr 71 000,-, mot at klageren stiller den påklagde bilen til innklagdes disposisjon.

Renter skal regnes fra den dag selgeren mottok betalingen, jf. kjl. § 65 annet ledd. Det følger av kjøpekontrakten at overtakelsen skulle skje når kjøpesummen var på selgerens konto. Klageren har oppgitt leveringstidspunktet til 26.08.2010. Innklagde har ikke tilbakevist dette. Renter av kr 71 000,- regnes derfor fra denne dato.

Klageren har også krevd erstatning. Erstatning kan kreves for tap som lides som følge av mangel ved tingen, jf. kjl. § 40 første ledd. Klageren har hatt utgifter til kontroll av at bilen ikke tar revers (kr 706,-), kontroll av oljenivået i girkassen (kr 1 705,-), skifte av strammemekanisme (kr 2 904,-) samt til NAF-test (kr 1 360,-). Dette er utgifter som følger av mangel, og kan følgelig kreves erstattet. Når det gjelder omregistreringsavgiften følger det av Forbrukertvistutvalgets nyere praksis at avgiften kan kreves erstattet ut fra synspunktet om at avgiften er forgjeves i forbindelse med heving av kjøp. Klageren har oppgitt avgiften til kr 6 522,-, noe som ikke er imøtegått av innklagde. Når det gjelder saksomkostningene fremgår det av lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbrukertvister (ftul.) § 16, at disse bare ilegges dersom det er fremsatt krav som utvalget finner åpenbart ikke kan føre fram. Utvalget finner ikke at dette kriteriet er oppfylt i denne saken. Klageren får følgelig ikke dekket sine utgifter til advokat. Innklagde tilpliktes etter dette å betale erstatning stor kr 13 197,-.

Klageren har også krav på renter av kr 13 197,- fra 30.07.2011, dvs. 30 dager etter skriftlig påkrav ved Forbrukerrådets oversendelse av klagerens begjæringsskjema den 30.06.2011, jf. forsinkelsesrenteloven § 2 første ledd.

IV. KONKLUSJON

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

1.

Trine Berg Larsen plikter å betale kr 71 000,- – kronersyttientusen 00/100 – til Virgilio Wasmaldo Cabrera, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 26.08.2010 frem til betaling skjer.

2.

Trine Berg Larsen plikter å betale kr 13 197,- – kronertrettentusenetthundreognittisyv 00/100 – til Virgilio Wasmaldo Cabrera, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 30.07.2011 frem til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

Ved kontrakt av 23.8.2008 kjøpte klageren innklagdes brukte Nissan 200SX, 1991-modell, for kr 105.000,-. Det er benyttet NAFs standardkontrakt for bilkjøp mellom private, og det er her krysset av for at bilen er bruktimportert, og at den selges «som den er». Det er fremlagt kopi av 2 ulike versjoner av kontrakten. I den ene er det opplyst at bilen er registrert første gang 18.4.2005, og at kjørelengden var 119.000 km, øyensynlig rettet fra 118.000 km, foruten at det er krysset av for at motoren har problemer, og at kjøper har prøvekjørt bilen. I den andre mangler disse opplysningene og avkryssingene. I begge er det opplyst at registerrem er skiftet ved 115.000 km, og at turbo er byttet. Videre fremgår at chassis er byttet, og det vises til vognkort. Ifølge salgsoppgave er motoren overhalt ved 115.000 km, foruten at den i noen grad er trimmet. Klageren anfører at han fikk opplyst at kjørelengden var 118.000 km. Partene var i kontakt – ifølge innklagde via en stedfortreder på kjøpersiden – pr. telefon og samtalte da om bilens egenskaper før de møttes i Kristiansand for kontraktskriving og overtakelse.

Klageren forklarer at bilen fikk motorhavari dagen etter kjøpet. Han skal samme dag ha reklamert telefonisk til innklagde, som skal ha avvist ansvar og begrunnet dette med at bilen var solgt «som den er». Den 30.8.2008 reklamerte klageren skriftlig og anførte at når motoren ifølge salgsopplysninger var overhalt ved 115.000 km, måtte han kunne regne med at den fortsatt var i god stand på kjøpstidspunktet. Han mente at det var grunnlag for heving av kjøpet eller krav om utbedring.

Overfor Forbrukerrådet anførte innklagde at det i kontrakten var anmerket at bilen hadde problemer med motoren, men sa også at han egentlig ikke mente at det var noe i veien med motoren, og at anmerkningen var gjort for å sikre ham mot at eventuelle skjulte feil ved motoren skulle kunne gjøres gjeldende mot ham. Det hadde ikke vært noen problemer med motoren på kjøreturen fra Sandnes til Kristiansand. Han mente at havariet måtte skyldes forhold som klageren har ansvaret for. I den anledning hevdet han at klageren hadde snakket om å justere opp turbotrykket, og for høyt trykk mente han ville være skadelig for motoren. Innklagde anførte at det ikke var foretatt noen fullstendig overhaling av motoren, og at det som var gjort med den, i hovedsak dreide seg om bytte av deler og trimming for å øke dens ytelse. Dette hevder han å ha opplyst klageren om før kontraktsinngåelsen. Innklagde mente det ikke var grunnlag for klagerens reklamasjon.

Klageren bestred at kontrakten inneholdt noe om problemer med motoren da han underskrev den, og han mente at innklagde hadde påført dette og diverse andre punkter på sitt eksemplar av kontrakten i etterhånd. Han anførte at det måtte ha formodningen mot seg at han var villig til å betale kr 105.000,- for en bil med motorproblemer. Videre bestred han å ha gjort noe med turbotrykket. Han hevdet at på hjemveien fra Kristiansand hadde motoren avgitt blå røyk, og han så dette i sammenheng med havariet dagen etter. Klageren skal ha gjort flere forgjeves forsøk på å få i stand en sakkyndig undersøkelse av motoren før han fremla rapport av 27.10.2009 fra Stian Skeie, gjengitt nedenfor:

«Jeg, Stian Skeie, bilmekaniker, har vært og undersøkt en stk. defekt motor, som har stått i bilen til eier Stian Thorenfeldt.

Ut i fra det jeg kan se, så er bunnpanne full av metallspon, noe som tilsier at rådelager er defekt. Dette kan bekreftes da motor var full av bankelyder da den ble byttet, motor var også skrudd på fra før da diverse skruer ikke var dratt til og manglet flere steder, det var også byttet topp og turbo fra før, årsak er ukjent.

Motor brukte også olje, da far til eieren sier at den røyk veldig blått da bilen ble hentet i Kristiansand, dette trolig p.g.a. forbrenning av olje, noe som da er årsak til at motor har gått tom for olje.

Jeg vil tro at dette er et problem som har oppstått hos forrige eier, da sånne ting som dette ikke skjer over natta.»

Stian Skeie hadde tidligere montert ut den havarerte motoren og montert inn en annen. Ifølge hans kvittering av 29.5.2009 fikk han kr 10.000,- for dette arbeidet. Klageren har også fremlagt en faktura av 3.12.2009 fra Raceway Import på kr 15.039,-. Produktet som det gjelder, er oppført som CA18DET, og det vises til ordredato 14.4.2009. Klageren krever at innklagde skal betale ham kr 25.000,-.

Innklagde fastholder at han er uten ansvar for havariet, og at årsaken må være klagerens håndtering av bilen. Han mener at det må påligge klageren å bevise at dette ikke er tilfellet. Eventuell forekomst av metallspon i bunnpannen kan etter hans mening ha vært der fra før, idet han viser til bilens alder. Topp og turbo var byttet for å øke motorytelsen, og dette var klageren informert om, slik at det altså ikke er riktig at årsaken var ukjent. I alle fall viser han til at bilen er solgt «som den er».

Det fremgår at det ikke fulgte med vinterhjul da bilen ble overtatt, til tross for at dette fremgikk av utstyrsliste i annonse. Innklagde hevdet at dette skyldtes at bilen ikke hadde plass til disse, og han har lovet å ettersende dem. Ifølge klageren har dette ikke skjedd.

Det gis her ikke nærmere referat fra sakens dokumenter enn gjort ovenfor. Forbrukertvistutvalgets medlemmer har fått kopi av samtlige dokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 10.9.2008 brakt inn for Forbrukerrådets regionkontor i Skien. Saken ble avsluttet som uforlikt ved kontorets brev av 13.11.2009, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 17.11. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 15.12.2009.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 25.000,- med tillegg av renter, samt levere 4 vinterdekk på felg tilhørende bilen.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte den: 17.02.2010.

III. Utvalget ser slik på saken:

Saken gjelder salg av bruktbil fra en privatperson til en annen. Forholdet reguleres således av lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjl), jf. lovens § 1.

Bilen er ifølge kjøpekontrakten solgt «som den er». Den har likevel mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger om salgsgjenstanden som kan antas å ha virket inn på kjøpet, eller om tingen er i «vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers», jf. kjl. § 19.

Bilen fikk ifølge klager motorhavari dagen etter overtakelsen. Det var oppgitt i salgsannonsen at bilens motor var overhalt ved 115 000 km. Det foreligger to kontrakter med ulik avkryssing i saken. I det ene eksemplaret er det ikke ført opp kilometerstand, men på dette punkt mener utvalget at det kan legge til grunn 119 000 km, som oppgitt i innklagdes eksemplar. Havariet skjedde dermed etter at bilen kun var kjørt 4 000 km siden den angivelige overhaling av motoren.

Når det gjelder øvrige forhold, anser utvalget det enklere å krysse av i felt som var åpent, enn å fjerne kryss som allerede var satt. Utvalget legger derfor til grunn det eksemplar av kontrakten som klager har. Utvalget ser derfor bort fra at det i innklagdes eksemplar er krysset av for at bilen hadde problemer med motoren. Innklagde hevder imidlertid også at han muntlig opplyste klager om at det ikke var foretatt noen fullstendig overhaling av motoren, og at det som var gjort, i hovedsak dreide seg om å bytte deler og trimming for å øke dens ytelse. Når det er opplyst i annonsen at motoren er overhalt, må innklagde kunne bevise at han har korrigert denne informasjonen. Det har han i dette tilfellet ikke gjort, og det legges derfor til grunn at motoren skulle være overhalt ved kjørte 115 000 km. Ut fra dette var bilen i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, jf. kjl. § 19 første ledd bokstav c, og den lider således av mangel.

Bilen skulle ifølge annonsen leveres med sommer- og vinterhjul, men vinterhjulene ble ikke levert samtidig med bilen. De skulle ettersendes av innklagde. Dette er i følge klager ikke blitt gjort. Innklagde har ikke bestridt at hjul ikke er ettersendt. Klager har etter dette krav på at innklagde leverer fire vinterhjul, d.v.s. vinterdekk på felg, som passer til den påklagde bilen.

Klager har krav på erstatning, jf. kjl. § 40, jf. § 67. Utvalget legger til grunn at hans utgifter kom på kr 25 039,-. Imidlertid er hans pengekrav begrenset oppad til kr 25 000,-, og erstatningen fastsettes i henhold til dette.

I tillegg har klager krevd renter. Det følger av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. at klager har krav på renter fra 30 dager etter at skriftlig påkrav er sendt til innklagde, jf. lovens § 2 første ledd andre punktum. Skriftlig påkrav for hevingskravet anses fremsatt for innklagde ved Forbrukerrådets oversendelse av klagen den 25.9.2008. Utvalget mener at kravet om heving må anses som påkrav også i forhold til senere krav om erstatning. Renter tilkjennes derfor fra 25.10.2008. Rentefoten var 12,75 % p.a. frem til og med 31.12.2008, fra og med 1.1. til og med 30.6.2009 var den 10 % p.a., fra og med 1.7. til og med 31.12.2009 var den 8,25 % p.a., og fra og med 1.1.2010 er den fastsatt til 8,75 % p.a.

IV. Konklusjon

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

1.

Rudi Løyning Ådland plikter å betale kr 25 000,- – kronertjuefemtusen 00/100 – til Stian Valdemar Thorenfeldt, med tillegg av forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra 25. oktober 2008 til betaling skjer.

2.

Rudi Løyning Ådland plikter å levere til Stian Valdemar Thorenfeldt 4 vinterhjul som passer til den påklagde bilen.

3.

Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

Klager kjøpte 03.06.92 en Toyota Camry XLI st. vogn 1987- modell, angivelig gått 102.000 km. Kjøpesummen var kr 110.000,- som ble betalt med innbyttebil og et mellomlegg på kr 75.000,-. Bilen ble etterpå satt inn på verksted for omfattende reparasjoner 2 ganger l løpet av 1 1/2 år. Første gang, 02.09.93, ble den satt inn for motoroverhaling og andre gang, 15.02.94, på grunn av motorhavari. Kmstanden var 15.02.94 117.262 km. På grunnlag av motorhavari fikk verksmester på verkstedet mistanke om at bilen hadde gått lengre enn oppgitt. Kmstanden var ifølge Auto kvikk A/S 17.03.89 110.800 km. Ifølge Vesta forsikring var bilens kmstand oppgitt til 114.000 km pr. 31.08.89 og eier fram til 27.03.92 var forsikret for en årlig kjørelengde på 12.000 km.

Skader var i denne perioden ikke registrert av forsikringsselskapet. Salgskontrakt av 27.03.92 oppgir en kjørelengde på 120.000 km. Toyota Norge A/S har bekreftet av bilen har gått som drosje i perioden 15.10.87 – 22.03.89.

Klager reklamerte skriftlig 01.03.94 og viser til verksmesterens mistanke om feilangitt kilometerstand. Kilometerstanden var pr. 31.08.89 oppgitt til ca 114.000 km og ved kjøpet 03.06.92 oppgitt til 102.000 km.

Klager anfører dermed at han har betalt overpris på bilen. Klager viser videre til en tidligere eiers uttalelse om kollisjonsskadet høyre side bak, hull i karosseriet, sprekker langs bilen under og at bilen ble drosjekjørt fra den var ny til 17.03.89.

Innklagde avviser primært at uriktig kmangivelse kan anses som en kjøpsrettslig mangel, men har gitt tilbud om prisavslag på kr 13.000,- av rimelighetshensyn. Det er da lagt til grunn til grunn at bilens kmstand 03.06.92 var 140.000-150.000, ikke 102.000 som kontrakten viser.

Subsidiært viser innklagde til at selgers subjektive forhold må få betydning ved mangelsvurderingen. Han hevder at innklagde verken visste eller burde ha visst at noen hadde fusket med kmstanden, da antall km var normal for en 5-6 års gammel bil og at en normal undersøkelse ikke ville gi mistanke. Det vises til at det ikke fattet mistanke ved førte gangs innsettelse på verkstedet. Han opplyser at bilens kmstand ved kjøp av bilen 01.04.92 var ca 100.000,-.

Atter subsidiært bestrider innklagde at kjørlengden er et vesentlig moment ved salg av bruktbil. Han viser til bruktbilselgeres uttalelse om at bilens motor og drivverk de siste 15-20 årene har blitt mye bedre. Det hevdes da at vektleggingen nå ligger på bilens årsmodell og hvordan den ser ut på lakk og karosserie med særlig vektlegging av rust og rustskader.

Innklagde avviser videre mangelsansvar på grunnlag av bilens drosjekjøring og/eller kollisjonsskade. Han underbygger dette med at drosjer vanligvis er bedre vedlikeholdt enn andre biler og kjøres generelt mer med varm motor enn andre biler. Kollisjonsskaden kan ifølge innklagde ikke anses å å ha vært av en alvorlig karakter så lenge det ikke kan sies å ha forårsaket skade på bilens bærende konstruksjoner. Har det vært mindre skader på front panser og lykter, vil disse ha blitt byttet ut med nye deler. Innklagde etterlyser imidlertid en takst på kollisjonsskaden.

Innklagde opplyser at klagers krav vil føre til et tap på kr 80-100.000,-.

Forbrukerrådet viser til FTU-saker nr 12/91 og 61/91 hvor det går fram at feil angitt kmlengde er en mangel i kjøpslovens forstand og at det var uten betydning at selger var i god tro angående km-angivelsen.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 23.03.94 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Rogaland, som den 05.04.94 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 05.07.94, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 10.07 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 05.12.94.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale kr 162.203,- mot at bilen leveres tilbake.

Beløpet fremkommer slik:

Bilkjøp 03.06.92 kr 110.000,

Faktiske reparasjonsutgifter «40.018,-

18 % renter 03.06.92 – 31.12.93» 31.185,-

12 % renter 01.01.94 – 01.11.94 « 11.000,-

kr 192.204,-

–

slitasje på bilen « 30.000,-

Krav kr 162.203,-

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte 17.04.96.

III. Utvalget ser slik på saken.

Uriktig opplysning om kjørelengde utgjør mangel, selv om selgeren er i god tro, jf. kjøpslovens § 18 om mangel som følge av uriktige opplysninger om salgsgjenstanden av betydning for kjøpet. I denne saken er det klart at kjørelengden ved kjøpet var større enn 102.000 km som oppgitt. Det er imidlertid noe usikkert hvor langt bilen var kjørt. I saksdokumentene finnes det opplysninger om at kjørelengden ved kjøpet må ha vært 140 – 150.000 km. Et annet sted antas det at den må ha vært 120 – 130.000 km. Det er ikke noe sted antatt at bilen var kjørt mer enn 150.000 km. Utvalget mener på denne bakgrunn at overskridelsen av oppgitt kjørelengde ikke utgjør noen vesentlig mangel, som kan gi grunnlag for klagerens påstand om hevning av kjøpet etter kjøpslovens § 39. Derimot har klageren krav på et prisavslag, jf. nedenfor.

Også det forhold at klageren ikke fikk opplyst at bilen var kjørt som drosje, har en viss betydning for mangelsspørsmålet og klagerens krav i den forbindelse. Drosjekjøring henger vanligvis sammen med en fare for stor kjørelengde. I denne saken er det som nevnt ikke grunnlag for å mene at drosjekjøringen har medført en kjørelengde som er større enn maksimalt ca 50.000 km mer enn oppgitt. Drosjekjøringen er derfor ikke noe moment av stor betydning ved fastsettelsen av klagerens krav på prisavslag. Drosjekjøringen kan heller ikke medføre at klageren har hevningsrett.

Den anførte kollisjonsskaden og følgene av denne er ikke godt dokumentert for Utvalget. Utvalget kan ikke legge noen særlig vekt på denne anførselen.

Klagerens prisavslag etter kjøpslovens § 38 kan etter Utvalgets mening settes til kr 13.000,-, som tidligere tilbudt av innklagde. Dette utgjør i overkant av 10 % av kjøpesummen, som er passende ut fra sakens opplysninger.

Eventuelle renter på prisavslaget starter ifølge forsinkelsesrentelovens § 2 første ledd å løpe en måned etter klagerens skriftlige reklamasjon av 1. mars 1994. Innklagdes tilbud om prisavslag på kr 13.000,- ble fremsatt kort tid deretter, nemlig i brev av 11. mai 1994. Når klageren ikke godtok dette, bortfaller kravet på renter ifølge forsinkelsesrentelovens § 2 annet ledd. Renter tilkjennes derfor ikke.

IV. Konklusjon

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

Garvik Auto-Spar A/S plikter å betale kr 13.000,- – kronertrettentusen 00/100 – til Martin Kristoffersen.

Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

Klageren kjøpte den 18.10.95 en Merzedes Benz 300D 1982 modell av innklagde og betalte kr 46.000,- kontant. Bilen var i annonse angitt å være i «topp stand», og ble solgt uten tilstandsrapport. Kjøpekontrakten angir at biler som selges uten tilstandsrapport er å betrakte som delebil/reparasjons objekt.

Klageren forklarer at han etter å ha lest en annonse i Auto- børsen kontaktet innklagde og fikk opplyst at bilen var i topp stand. Da bilen den 01.12.95 ble fremvist hos Biltilsynet før registrering, ble det avdekket en del tekniske feil samt omfattende rustangrep. Klageren reklamerte overfor innklagde den 06.12.95, og anførte brudd på både kjøpslovens og markedsføringslovens regler. Innklagde avviste klagerens hevingskrav, men tilbød å ta bilen tilbake for kr 20.000,-. Prisen ble begrunnet med bilens forringede verdi ettersom den nå hadde mangellapp fra Biltilsynet. Klageren mener han er blitt lurt til å kjøpe en bil som ikke stod i forhold til de opplysningene som ble gitt av innklagde på kjøpstidspunktet. Klageren krever heving av kjøpet og erstatning for øvrige utgifter.

Innklagde avviser klagerens krav og anfører at bilen ble solgt uten garanti og til redusert pris i forhold til markedsprisen. Videre fremholdes det at salgskontrakten klart angir at biler uten tilstandsrapport er å anse som reparasjonsobjekt/delebil. Til ovennevnte anfører klageren at den reduserte prisen ble gitt fordi bilen manglet vinterdekk og fordi han hadde utgifter til flybillett for å kunne gjennomføre kjøpet. Innklagde mener at klageren må ha et selvstendig ansvar for å lese kontrakten og likeledes til å undersøke bilen før undertegning. Det gis blandt annet uttrykk for at klageren burde hatt bilen på NAF-test dersom han ikke var kvalifisert til å foreta et bilkjøp på egenhånd. Innklagde avviser videre å være ansvarlig for at klageren har reist fra Alta og til Oslo for å kjøpe bilen. Videre fremholder innklagde at utbedringer som er foretatt på bilen, må anses som en oppgradering av denne, og likeledes at bytting av deler og øvrige reparasjoner må anses naturlige i forhold til bilens alder.

Klageren er i brev av 17.02.97 tilbudt kr 15.000 til dekning av utgifter ved istandsetting av bilen. Klageren har ikke kommentert tilbudet.

Det gås ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som er gjengitt ovenfor. Forbrukertvistutvalgets medlemmer har imidlertid fått kopi av samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage mottatt den 17.01.96 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Finnmark, som den 17.01.96 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 11.03.96, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 18.03.96 s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 29.04.96.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 55.907,- med tillegg av renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte 17.06.97.

III. Utvalget ser slik på saken:

Det legges til grunn at innklagde opplyste at bilen var i «topp stand» – hvilket også fremgår av annonseteksten. Utvalget finner imidlertid ikke å kunne lese en slik annonsetekst uten forbehold, sett på bakgrunn av bilens alder og kjøpesum, samt uttalelsens generelle karakter. I tillegg angir kjøpekontrakten at bilen selges med eventuelle feil, mangler og slitasje. De påklagde mangler kan på bakgrunn av ovennevnte ikke anses å representere et vesentlig kontraktsbrudd etter kjøpslovens § 39. Klageren gis således ikke medhold i sitt hevingskrav. Utvalget anser dog at bilen er mangelfull ut fra kjøpers forventning, og at denne forventningen fremkom delvis som et resultat av innklagdes annonsering. Innklagde har tilbudt klageren kr 15.000,- til utbedringer, og Utvalget finner beløpet passende som prisavslag etter kjøpslovens § 38. Renter anses inkludert i beløpet.

IV. Konklusjon

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

Lørdahl Bil AS plikter å betale kr 15.000,- – kronerfemtentusen 00/100 – til Arnt G. Isaksen. Oppfyllelsesfristen er 4 – fire – uker fra vedtakets forkynnelse.

Vedtaket er enstemmig.

Klager inngikk den 27.4.99 avtale om kjøp av en 1985-modell Ford Scorpio 2,0i GL med reg.nr. UE65560. Kilometerstanden var i kontrakten oppgitt til 119.000. Kjøpesummen på kr 52.000,- ble delvis oppgjort ved innbytte av klagers gamle bil. Resterende del antas å være betalt kontant. Den 15.6.99 ble avtale inngått om kjøp av en 1989-modell Ford Sierra 2,0 CL med reg.nr. UE73840 til en pris av kr 70.000,-. UE65560 ble tatt i innbytte, og det ble ved oppgjøret gjort fradrag med kr 30.000,- for innbyttebilen.

Klager forklarer at det ved kjøpet av den første bilen, til tross for forespørsel, manglet både servicerapport, tilstandsrapport og EU-godkjenning. Han ba derfor om å få utlevert servicehistorikken fra serviceavdelingen, og han mottok materialet den 27.5.99. Det viste seg da at det var avlest en kilometerstand på 183.529 den 18.3.93, og at denne deretter hadde øket jevnt til 208.400 den 11.6.96. Bilen syntes således å ha gått vesentlig lenger enn det som fremgikk av kilometertelleren og i kontrakten. Klager forklarer at han ikke ville kjøpt bilen dersom han hadde fått opplyst den høyere kilometerstanden.

Klager finner ikke å kunne godta innklagdes anførsel om at dette skyldes en punchefeil. Han anfører at dette i så fall kunne vært ordnet opp i langt tidligere, og finner det også merkelig at samme punchefeil skulle være gjentatt så mange ganger. Ifølge klager tilsa også bilens utseende at den hadde gått atskillig lenger enn kilometertelleren viste. Klager anfører dessuten at innklagde skal ha hatt spørsmålet om kilometerstanden på bilen oppe til behandling tidligere. Ifølge klager fremskaffet innklagde arbeidsrapportene til bilen først fire og en halv måned etter kjøpet.

Klager forklarer at han ønsket å levere bilen tilbake og få igjen sin gamle bil, men at dette ble avslått. Ifølge klager kunne innklagde ikke legge frem bevis for at den høyere kilometerstand var uriktig. Klager fant at han ikke kunne ta sjansen på å benytte bilen til sin forestående ferie, slik at han så seg nødt til å skaffe seg en annen bil. Videre forklarer han at andre bilforhandlere ikke ville ta bilen i innbytte. Klager forklarer at han på grunn av tidsnød måtte godta innklagdes tilbud vedrørende bil nr. 2, men at han gjorde oppmerksom på at han ville gå videre med saken etter ferien.

Klager viser til at han ved kjøp nr. 2 kun fikk kr 30.000,- i innbytte for den første bilen, og mener det burde vært tatt hensyn til kjøp nr. 1 ved handelen. Det påpekes at innbyttet var en følge av feilaktige opplysninger fra innklagdes side, og klager finner det urimelig at tap som følge av dette skal belastes ham. Klager viser dessuten til at innbytteprisen ble satt svært lavt, tatt i betraktning at han betalte kr 52.000,- for bilen bare noen uker tidligere.

Videre avviser klager at det skulle være hans oppgave å kontakte tidligere eier, slik som foreslått av innklagde ved innleveringen av bil nr. 1, ettersom det er innklagde han har forhandlet med. For øvrig opplyser klager at han har forsøkt å kontakte tidligere eier uten å lykkes.

Klager viser dessuten til at bilen sto hos innklagde i ett år og 7 måneder før han kjøpte den. For øvrig påpeker klager at han ved kjøpet ikke ble informert om at det i 1996 ble foretatt opprettingsarbeid på bilen, og at skaden ble dekket av forsikringsselskap. Klager forklarer at bilen ved overtakelsen trakk til venstre, og at dette til tross for utbedringsforsøk fra innklagdes side ikke ble helt i orden. Klager antar at denne feilen kan være en følge av tidligere skade.

Når det gjelder kjøp av bil nr. 2, viser klager til at denne er benevnt som en 1989-modell. Imidlertid har det under sakens gang vist seg at bilen er produsert i 1988, første gang registrert i 1989. Klager forklarer at han som følge av dette har hatt tap på bilen ved at bilforhandlere ikke vil ta bilen i innbytte som 1989-modell. Han skal ha fått opplyst at kjøpesummen for en 1988-modell ville ligge minst kr 10.000,- lavere enn for en 1989-modell. Når det gjelder innklagdes liste over årsmodeller, anfører klager at denne listen ikke har blitt fremlagt av andre bilforhandlere, og antar at innklagde opererer med andre lister enn i resten av bransjen. Ifølge klager foreligger det dessuten en del tekniske forhold ved bilen som tilsier at det er en 1988-modell.

På denne bakgrunn krever klager heving av kjøp nr. 1, samt erstatning med kr 10.000,- i forbindelse med kjøp nr. 2. I tillegg krever han renter.

Innklagde forklarer at årsaken til problemet ligger i en punchefeil, som har ført til at bilen i firmaets datasystem fikk forhøyet kilometerstanden med 100.000. Dette skal ha skjedd ved at det den 17.3.93 ble oppført 183.529 kilometer i stedet for den korrekte kjørelengden på 83.529, og at feilen senere har blitt liggende i systemet. Innklagde anfører at arbeidsordrene viser en jevn økning i kilometerstanden, og viser dessuten til sine manuelt utfylte arbeidsordre med tilhørende datafakturaer. Det fremgår her at det på fakturaene er fylt ut nøyaktig 100.000 høyere kilometerstand enn på arbeidsordrene. Videre viser innklagde til kontrakt med tidligere eier, der det fremgår at bilen ved salget til innklagde hadde en kilometerstand på 119.000. Innklagde opplyser at bilen ikke har vært registrert på andre i mellomtiden.

Innklagde forklarer at firmaet har gjort flere forsøk på å forklare klager at bilen ikke hadde gått lenger enn det som fremgikk av kilometertelleren, og at feilen lå i datasystemet, uten at dette førte frem. I tillegg skal innklagde ha oppfordret klager til å ta kontakt med tidligere eier dersom han ikke festet lit til innklagdes opplysninger.

Når det gjelder kjøp av bil nr. 2, forklarer innklagde at dette var et ordinært kjøp som ikke kan tillegges betydning i forhold til spørsmålet om kjørelengden på bil nr. 1. Innklagde avviser dessuten at bil nr. 2 var en 1988-modell. Det opplyses at bilen riktignok er produsert i oktober 1988. Ifølge innklagde er det imidlertid vanlig at bilfabrikkene begynner produksjon av neste års modell etter fabrikkens sommerferie, slik at bilen likevel er en 1989-modell. Innklagde har fremlagt et skjema som opplyses å være fra Bransjeforlagets «bruktbilutgave» nr. 19. Det fremgår av skjemaet at den aktuelle bilen er produsert i oktober 1988 og at dette vil være neste års modell. Innklagde påpeker at det også fremgår at biler produsert i august derimot kan være både årets og neste års modell. Ifølge innklagde er dette kjent i bransjen, og firmaet stiller seg derfor tvilende til at andre bilforhandlere ikke ville godta bilen som 1989-modell.

Forbrukertvistutvalget går i sakssammendraget ikke nærmere inn på partenes anførsler enn det som fremgår ovenfor. Utvalget har mottatt samtlige saksdokumenter og har satt seg inn i disse.

II. Sakens gang. Påstand.

Saken ble ved klage av 24.8.99 brakt inn for Forbrukerrådets kontor i Møre og Romsdal, som den 30.8.99 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 27.10.99, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 28.10. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 8.12.99.

Klageren har nedlagt påstand om at innklagde skal betale ham kr 52.000,- i hevingsoppgjør vedrørende VE65560, samt kr 10.000,- i erstatning vedrørende VE73840. Det kreves renter.

Saken ble lagt frem i Forbrukertvistutvalgets møte 20.9.00.

III. Utvalget ser slik på saken:

Innklagde har etter Utvalgets oppfatning gitt en overbevisende forklaring på uoverensstemmelsen mellom oppgitt kjørelengde og de tall som fremgår av bilens servicehistorie. Det er ikke grunnlag for å mene at oppgitt kjørelengde er feil. Utvalget kan heller ikke se at klageren hadde rett til å kreve kjøpet omgjort pga. den uklarhet om kjørelengden som forelå før innklagde forklarte den rette sammenhengen. Anførselen om tidligere kollisjonsskade er dårlig opplyst. Utvalget har heller ikke grunnlag for å mene at klageren kunne kreve omgjøring av kjøpet på dette grunnlag.

Utvalget kan heller ikke gi klageren medhold i klagen over lav innbyttepris på bilen ved kjøp av ny. Bilforhandlere fastsetter sine innbyttepriser ut fra en forutsetning om fortjeneste ved salg av bilen. For en bilkjøper som gjør opp en del av kjøpesummen ved innbytte av bil, er det for øvrig mellomlegget i penger som er av størst interesse, ikke verdsettelsen av innbyttebilen. Utvalget har ikke grunnlag for å vurdere om summen av innbyttebil og mellomlegg i penger utgjør en rimelig pris for den nye bilen.

Utvalget mener videre at det ikke er feil at bilen er oppgitt til 1989-modell.

Klageren kan etter dette ikke gis medhold i klagen.

IV. Konklusjon

Forbrukertvistutvalget fatter slikt

Vedtak:

Klagen tas ikke til følge.

Vedtaket er enstemmig.